Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:168 (2018-2019)
Innlevert: 18.10.2018
Sendt: 18.10.2018
Besvart: 26.10.2018 av helseminister Bent Høie

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Sjukehus får trange økonomiske rammer fra regjeringa. Det utfordrer dagens drift. Kommunene får regninga, som må ta imot flere pasienter tidligere med tyngre og mer sammensatte diagnoser og lidelser enn før.
Hvordan mener statsråden psykiatrien lokalt blir styrka, blant annet dersom Distriktspsykiatriske Senter blir lagt ned og erstatta av ambulante team, som for eksempel i DPS Aurdal og Otta i Sykehuset Innlandet, uten at det følger med midler som kompenserer for dette?

Begrunnelse

Sykehuset Innlandet foreslår flere endringer for å tilpasse driften til den faglige og økonomiske utviklingen i foretaket, som er til behandling i styret 19. oktober 2018.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen vil behandle flere pasienter i sykehusene, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Derfor foreslår vi å øke sykehusbudsjettet med 1 350 millioner kroner i 2019. Det gir rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,7 prosent. Sykehusene får dermed en styrking utover demografikostnadene til mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og økte investeringer. Regjeringen viderefører også den "gylne regel" om å prioritere psykisk helse og rus i helseregionene i 2019. Regelen omhandler at psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg skal ha en vekst som er høyere enn somatikk.
Jeg tillater meg for øvrig å vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 159 da dette gjelder samme sak. Jeg refererer som følger:

"Regjeringen har fra 2013 gitt tydelige signaler til de regionale helseforetakene om at de psykiske helsetjenestene skal være utadrettete og lett tilgjengelige med samarbeid på kommunale arenaer og der hvor brukerne befinner seg. Det gjelder særlig DPS og BUP, men også sykehus i den grad det er hensiktsmessig. For kommunenes del er det lagt til rette for økt satsing bl.a. gjennom lovfesting av psykologer i kommunene og tilskudd til f.eks. rask psykisk helsehjelp. Støtten til etablering av samarbeidsteam mellom kommuner og psykisk helsevern som ACT-team og FACT-team har vært et viktig tiltak.
Ambulante og polikliniske tjenester har i tråd med styringssignalene økt i omfang i denne perioden. De to siste årene har også den kommunale innsatsen økt, målt i antall årsverk. Det er ikke gitt normtall eller anbefalinger mht. omfanget av døgnplasser. Dette må vurderes fortløpende lokalt og regionalt med utgangspunkt i behov og utvikling av nye arbeidsmåter.
Helse Sør-Øst opplyser at tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene ved Sykehuset Innlandet utvikles ved å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Det pågår en prosess om utvikling av tilbudet og samlokalisering av DPS Gjøvik, Aurdal og Valdres lokalmedisinske senter, og en samlokalisering av DPS Lillehammer, Bredebygden og Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter. Distriktpsykiatrisk senter har polikliniske og ambulante tjenester og dag- og døgntilbud til pasienter med psykiske lidelser som har behov for utredning og behandling.
Fra Helse Sør-Øst vises det videre til at utviklingen de siste årene har gått i retning av økning i polikliniske og ambulant behandlingen, og mindre bruk av døgnplasser. Sammenligninger gjort i Helse Sør-Øst i 2018, viser at Sykehuset Innlandet ligger høyere på drift og bruk av døgnbehandling ved de distriktpsykiatrisk sentrene enn andre helseforetak i regionen, og noe lavere på poliklinisk behandling. Nivået på sykehussenger innenfor psykisk helsevern er sammenlignbart med andre helseforetak.
Det opplyses videre at Sykehuset Innlandet vil fortsette å dreie behandlingstilbudet fra døgn til poliklinisk og ambulant behandling. Gjennomgang av forbruksmønster har vist at det er de elektive DPS døgninnleggelser som må reduseres. Dette mener Sykehuset Innlandet er en riktig faglig utvikling og i tråd med andre helseforetak i Helse Sør-Øst. Døgndriften på DPSene foregår i dag på så mange steder at det øker sårbarheten i driften. Enkeltspesialister bærer hele døgntilbudet på enkeltenheter. I dag har Sykehuset Innlandet DPS-døgndrift på syv ulike lokalisasjoner.
Både DPS Lillehammer og DPS Gjøvik har døgndrift på to behandlingssteder. Tilbudet er i dag differensiert på diagnose/problemstillinger hvor akuttilbudene ligger på henholdsvis Lillehammer og Gjøvik, mens Bredebygden og Aurdal har elektiv virksomhet. Helse Sør-Øst opplyser at tilbudene ikke er differensiert etter pasientens bosted. Sykehuset Innlandet ønsker å utvikle tjenestene slik at det legges bedre til rette for samhandling med kommunene og oppfølging ambulant og poliklinisk med ulike spesialtilbud. Dette fører til at DPS Gjøvik sin virksomhet i Aurdal ønskes samlokalisert med Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes. Denne samlokaliseringen skal utvikles videre for befolkningen i Valdres i samhandling med kommunene. Det opplyses at Sykehuset Innlandet ønsker å vurdere behovet for døgnplasser samlokalisert ved Valdres lokalmedisinske senter, både med tanke på antall og type døgnplasser.
Helse Sør-Øst viser til at foretaket ønsker å utvikle DPS Lillehammer sin virksomhet i Nord-Gudbrandsdal på samme måte. Her ligger allerede poliklinikken samlokalisert med Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter og døgnenheten har startet et omfattende ambulant tilbud til pasienter i Nord- Gudbrandsdal som ønskes samlokalisert med Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter på Otta. Foretaket fortsetter dialogene med kommunene for å vurdere spesialisthelsetjenesten kan bidra med et døgntilbud i samarbeid med kommunene på det lokalmedisinske senteret på Otta.
Sykehuset Innlandet har også Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) desentralt, eksempelvis på Otta og i Valdres som har utstrakt samhandling med lokalt hjelpeapparat.
Helse Sør-Øst opplyser også at behovet for døgnopphold er redusert betraktelig for alderspsykiatriske pasienter. Dette henger sammen med at pasienter får undersøkelse/utredning og behandling på sykehjem gjennom SamAks (samhandling mellom alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem), dvs. at et ambulant team fra alderspsykiatrisk avdeling gir tjenester ut til sykehjemmene. Per i dag er i alt 57 sykehjem i Innlandet inkludert i SamAks, og det er ønskelig å utvide slik at alle kommuner tilbys deltakelse. Omfattende forskning både på metode og pasientbehandling har vist gode resultater.
Helse Sør-Øst understreker at endringene som gjøres har til hensikt å bedre sammenhengen i tjenestetilbudet og gi mindre avstand mellom helsetilbud i kommuner og sykehus.
Helse Sør-Øst bekrefter at det har gått lang tid fra Gjøvik interkommunale legevakt informerte om plassproblemer og utilstrekkelige lokaler i sykehuset på Gjøvik. Det er nedlagt et betydelig arbeid både fra kommunen og Sykehuset Innlandet for å finne en løsning som kunne bli tilfredsstillende både for akuttmottaket på Gjøvik og for Gjøvik interkommunale legevakt.
Høsten 2017 startet prosjektering av ny legevakt på sykehuset og intensjonsavtale ble undertegnet med Gjøvik kommune som byggherre. Sykehuset Innlandet har etter kommunens ønske og i tråd med intensjonsavtalen forestått utredningsarbeidet i samarbeid med legevaktens representanter.
Høsten 2018 innstilte rådmannen på at prosjektet skulle stoppes og at legevakten midlertidig skulle flyttes til et kommunalt lokale på Øverby. Politikerne i Gjøvik sa nei til den alternative plasseringen i rådmannens innstilling. Status per oktober 2018 er at kommunestyret i Gjøvik har bedt rådmannen om å fremme alternative forslag, dvs. med løsninger lokalisert tett opp til sykehuset. Forslagene skal foreligge innen nyttår.
I henhold til den informasjonen jeg har mottatt vurderer jeg at Helse Sør-Øst legger opp til en ønsket faglig utvikling som skal gi innbyggerne et ytterligere bedre helsetilbud."