Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:170 (2018-2019)
Innlevert: 18.10.2018
Sendt: 18.10.2018
Besvart: 25.10.2018 av kulturminister Trine Skei Grande

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Har kulturministeren vurdert de negative konsekvensene for arbeidsintensive kunstneriske virksomheter, som de norske symfoniorkestrene, av de siste årenes real reduksjon av rammetilskuddene som følge av ABE-reformen?

Begrunnelse

Jeg kjenner best til Bergen Filharmoniske Orkester (BFO)som bevilgningsmessig står stille med hensyn til rammetilskudd. Hvilket i praksis innebærer en real reduksjon i og med at det nå er akkumulert mer enn 3 % i samlet kutt pga ABE-reformen. En reform som ikke fungerer i arbeidsintensiv virksomhet og har ført til en gradvis nedbygging av den faste orkesterstørrelsen. BFO opererer i dag med 5-6 vakante stillinger, og har i dag 95-96 fast ansatte musiker mot 101 for noen år siden. BFO burde hatt 105 for å møte det kunstneriske nivået som BFO er på i dag.
BFO er populære i hjembyen, fremfører mange nye verk, har programmer rettet mot barn og unge og samarbeider med unge musikere. De får svært gode tilbakemeldinger de få gangene de har råd til å reise utenlands og har stor produksjon på ulike plattformer slik at musikken er tilgjengelig for flere. BFO er viktig for Bergen som musikk- og kulturby.
Med så gode kunstneriske resultater er det også underlig å registrere at BFO over lang tid får midler til færre musiker stillinger enn tilsvarende orkester i Oslo.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som et ledd i dette arbeidet har regjeringen innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Den årlige innsparingen ved reformen utgjør 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet, beregnet ut fra saldert budsjett året før. Kulturdepartementet har i budsjettforslaget for 2019 lagt til grunn de samme innsparingskravene for tilskuddsmottakere og –ordninger som for statlige virksomheter. Gevinstene av det generelle innsparingskravet er omfordelt til andre formål i kulturbudsjettet. I sin begrunnelse for spørsmålet viser representanten til Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), som nå har færre musikerstillinger enn for noen år siden. Avslutningsvis skriver hun at: "Med så gode kunstneriske resultater er det også underlig å registrere at
BFO over lang tid får midler til færre musikerstillinger enn tilsvarende orkester i Oslo."
Til dette er å si at orkesterbevilgningene er rammetilskudd uten øremerking på antall stillinger, og at det er opp til hvert enkelt orkester å disponere sine samlede inntekter på ulike driftsformål innenfor rammen.
Jeg er godt kjent med at orkestrene har høye faste kostnader. For Bergen Filharmoniske Orkester og Oslo-Filharmonien utgjør eksempelvis kostnader til lønn om lag 50-60 pst. av samlet omsetning. I tillegg til offentlige tilskudd har orkestrene egne inntekter fra billettsalg, sponsing og gaver.
Hva som alt i alt er den mest optimale, mest effektive og/eller rettferdige fordelingen av knappe offentlige ressurser vil alltid være gjenstand for debatt, og hvordan generelle innsparinger slår ut på arbeidsintensive virksomheter eller på virksomheter med høye faste kostnader, er bare ett av flere spørsmål som vurderes i løpet av budsjettarbeidet. Men jeg mener at det er riktig med sterke insentiver for å sikre at alle som mottar offentlige tilskudd ser på hvordan midlene brukes og hvordan de kan brukes på den til enhver tid mest mulig effektive måte. Det er også viktig med insentiver til å øke institusjonenes egne inntekter. En slik insentivordning er gaveforsterkningsordningen, som er en søkbar tilskuddsordning for kunst- og kulturvirksomheter som innebærer at pengegaver fra private givere forsterkes med et statlig tilskudd på inntil 25 pst. av gavebeløpet.
For 2019 har vi lagt inn en prisomregning på tiltakene under kap. 323 Musikk og scenekunst på 2,4 pst. som utgjør til sammen 62,4 mill. kroner. Innsparingen på 0,5 pst. av saldert budsjett for 2018 på samme budsjettkapittel utgjør til sammen 13,8 mill. kroner og er benyttet til andre budsjettsatsinger. De samlede satsingene på kap. 323 Musikk og scenekunst er til gjengjeld på 19 mill. kroner, som er et eksempel på hvordan avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen samlet sett kommer dette feltet til gode.