Svar
Siv Jensen: Regjeringen mener det skal være gode rammebetingelser for teknologisk utvikling i finanssektoren. Det regulatoriske rammeverket skal samtidig være teknologinøytralt og ivareta hensynet til finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. I Finansmarkedsmeldingen 2018 varslet regjeringen at den vil vurdere behovet for ytterligere tiltak for å legge til rette for innovativ fintech-virksomhet, og at den her vil se hen til erfaringene med Finanstilsynets kontaktpunkt for fintech-virksomheter som ble etablert i september 2017, erfaringer fra andre land og pågående arbeid i EU. I Innst. 371 S (2017-2018) til meldingen ba Stortinget regjeringen om å etablere en regulatorisk sandkasse under Finanstilsynet innen utløpet av 2019. Finansdepartementet arbeider nå med å følge opp vedtaket innenfor tidsrammen Stortinget har satt. Formålet med innovasjonssentre («innovation hubs») er at fintech-virksomhetene gjennom veiledning og tettere kontakt med tilsynsmyndigheten lettere skal kunne innrette sin virksomhet etter regulatoriske krav, og dermed få sine produkter og tjenester raskere på markedet. Innovasjonssentrene er også ment å bidra til å bedre tilsynsmyndighetenes forståelse av ny teknologi, nye forretningsmodeller og potensielle risikoer på et tidlig stadium.
I regulatoriske sandkasser kan utvalgte virksomheter teste ut bestemte produkter, teknologier eller tjenester på et begrenset antall kunder og i en begrenset tidsperiode under tett oppfølging av tilsynsmyndigheten. Prosjektene må oppfylle en rekke kriterier, og nytteverdien for samfunnet og forbrukerne samt bidraget til tilsynets egen kompetanseutvikling vil ofte vektlegges i utvelgelsen. Et eventuelt konsesjonskrav for virksomheten vil gjelde også innenfor sandkassen. Tilsynsmyndigheten kan lempe på enkelte nasjonale regulatoriske krav under testperioden, men ikke krav som følger av det felleseuropeiske finansmarkeds-regelverket, med mindre det relevante regelverket åpner for forholdsmessige krav til mindre virksomheter. EU-kommisjonen la i mars i år frem en handlingsplan for fintech. Der ba Kommisjonen de europeiske finanstilsynsmyndighetene om å gå gjennom ulike tiltak for tilrettelegging for fintech-virksomheter i EU, identifisere beste praksis og gi retningslinjer der det er hensiktsmessig. Tilsynsmyndighetene vil rapportere om sine funn innen utgangen av året, og Kommisjonen vil, basert på dette, legge frem en rapport i første kvartal 2019 om beste praksis for regulatoriske sandkasser. Et flertall av EU-landene har etablert egne veilednings- og informasjonssentre for fintech. Regulatoriske sandkasser er så langt bare innført i Storbritannia, Danmark, Nederland og Litauen, men flere land vurderer det, som regel som et supplement til eksisterende innovasjonssentre. Sverige har konsentrert seg om et innovasjonssenter, etter at den svenske Finansinspektionen i 2017 kom til at en regulatorisk sandkasse reiser prinsipielle spørsmål rundt tilsynsmyndighetenes rolle. Arbeidet med å etablere en norsk regulatorisk sandkasse bør bygge på andre lands erfaringer. De regulatoriske sandkassene i Storbritannia og Danmark og arbeidet i EU er særlig relevant. Departementet har sammen med Finanstilsynet hatt møter med Financial Conduct Authority og representanter for fintech-næringen i Storbritannia for å få kunnskap om den britiske sandkassen, og med den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) for å få et innblikk i EUs arbeid. Departementet vil om kort tid gi Finanstilsynet et oppdrag om å etablere en regulatorisk sandkasse. Etter min vurdering satte Stortinget en fornuftig tidsramme for arbeidet. Før en regulatorisk sandkasse etableres, må det avklares hva målsettingene for sandkassen skal være, hvordan den skal spille sammen med bredere veilednings- og informasjonsordninger, hva som skal være seleksjonskriteriene for å delta i sandkassen, rammene for hvordan testene skal foregå og hvilke regulatoriske krav Finanstilsynet eventuelt skal kunne tilpasse for foretakene som deltar. Disse spørsmålene bør så langt som mulig være avklart før ordningen settes i drift, slik at prosessene er ryddige og forventningene til ordningen kan møtes. En regulatorisk sandkasse kan, etter min vurdering, være et nyttig supplement til den bredere veilednings- og informasjonsvirksomheten i Finanstilsynet, men vil likevel være forbeholdt et fåtall virksomheter og prosjekter. Eksempelvis har det så langt bare blitt tatt opp tre foretak i den danske sandkassen. I Storbritannia, hvor markedet er betydelig større, har om lag 100 foretak deltatt de første to årene sandkassen har vært i drift. Sandkassen kan likevel ha positive ringvirkninger til resten av næringen, blant annet ved at Finanstilsynet får økt kunnskap om nye forretningsmodeller og eventuelle forbrukerutfordringer eller risikoer ved disse, og kan bruke denne kunnskapen i møte med andre aktører.