Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:174 (2018-2019)
Innlevert: 18.10.2018
Sendt: 18.10.2018
Besvart: 25.10.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hva er status i regjeringens gjennomføring av oppfølgingsplanen for ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonal tjeneste?

Begrunnelse

Det er stor interesse for det fremtidige arbeidet med veteransaken, blant annet knyttet til oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge». Det kan derfor være nyttig å vite nåværende status.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 18. oktober 2018, med spørsmål fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes om status i regjeringens gjennomføring av oppfølgingsplanen for ivaretakelse av personell, før, under og etter internasjonal tjeneste.
Oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» har 27 tiltak. Den har vært fulgt opp gjennom en interdepartemental styringsgruppe (IDA), ledet av FD, og en arbeidsgruppe på etats-/direktoratsnivå som har vært ledet av Forsvaret. Oppfølgingsplanen viderefører Handlingsplanen med samme navn fra 2011. Arbeidet med oppfølgingsplanen har vært førende for innsatsen på veteranområdet, og gode resultater er oppnådd. Jeg vil særlig trekke frem samarbeidet mellom syv departementer for å sikre god oppfølging av veteranene. Dette er unikt i norsk offentlig forvaltning, og har vært avgjørende for at ivaretakelsen av personell før, under og etter internasjonal tjeneste har kommet dit vi er i dag. Samarbeidet er også et uttrykk for samfunnets felles ansvar for veteranene og deres familier. For å lykkes med en utfordring som er sektorovergripende og som krever samordnet virkemiddelbruk, er samarbeid og samhandling på tvers helt sentralt. I 2017 ble det etablert et samhandlingsforum på etatsnivå for å legge til rette for tverrsektoriell samhandling. Hensikten er å utveksle erfaringer og diskutere praktiske utfordringer mellom aktuelle etater og direktorater.
Riksrevisjonens revisjon av handlingsplanen i 2014, jf. Dokument nr. 3:9 (2013-2014), viste at det fortsatt var utfordringer i oppfølgingen av Forsvarets veteraner. Dette gjaldt blant annet oppfølging i det sivile tjenesteapparatet. Tjenestene ble opplevd som lite koordinerte, og i mange tilfeller preget av lav kompetanse om belastninger og mulig ettervirkninger av internasjonal tjeneste. Økt kunnskap i tjenestene og bedre koordinering mellom tjenestene har derfor hatt høy prioritet for regjeringen de siste årene. I tillegg har det vært viktig å bidra til økt anerkjennelse av veteranene og bedre forebygge helsemessige utfordringer. Det har også vært en innsats mot å få arbeidslivet til å ta veteraners særskilte kompetanse i bruk.
Det er gjort store fremskritt innenfor disse områdene. Kompetansen om veteraner i helsesektoren har økt. Saksbehandlingen av søknader om erstatning og kompensasjon for skader er effektivisert. Det er større grad av likebehandling i NAV, og Forsvaret har bidratt til å støtte veteraner som trenger det til å få jobb i sivil sektor. Oppfølgingsplanen ble blant annet evaluert av PriceEWaterhouseCoopers (PwC) i 2017. Rapporten viser at hoveddelen av arbeidet med anerkjennelse, forebygging og kompetansebygging har vært vellykket. Regjeringens tiltak virker, og innsatsen gjennom de senere år har gitt resultater. I rapporten stilles det imidlertid spørsmål ved hvorvidt det tverrsektorielle samarbeidet er tilstrekkelig robust til at det ikke lenger er behov for en politisk overbygging. Selv om mye går bedre er det iht. rapporten fortsatt en del som gjenstår, særlig innen ivaretakelse i hjelpeapparatet.
Regjeringen har derfor besluttet at oppfølgingsplanen og det tverrdepartementale samarbeidet videreføres i en toårsperiode, ut 2019. Det er behov for at berørte sektorer, etater, fylkeskommuner og kommuner viderefører det gode arbeidet, og samarbeider på tvers. Flere kommuner må utarbeide egne veteranplaner. Det er behov for ytterligere forskning. Det bør fortsatt prioriteres kompetanseutvikling i tjenesteytende sektorer. Det er derfor også viktig med fortsatt politisk oppmerksomhet om veteransaken og det felles ansvaret samfunnet har for anerkjennelse og ivaretakelse av personellet. Regjeringen har gitt fylkesmannen en rolle overfor kommunene for å bidra til gode og samordnede tjenester for veteranene. Fylkesmannen skal informere og veilede kommunene om regjeringens arbeid for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Fylkesmannen skal på egnet måte ha anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner som tema i møter med kommunene, for eksempel om utarbeidelse av kommunale veteranplaner og gjennomføring av den nasjonale frigjørings- og veterandagen 8. mai.
Jeg har videre tatt initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av om de allerede eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordningene fungerer etter intensjonen og gir veteranene den anerkjennelse de fortjener. Dette er i tråd med uttalelsene fra en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 7 S (2017-2018), jf. Prop. 1 S (2017-2018). I dette arbeidet vil det bli lagt til grunn at det skal etableres en klageadgang for veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner etter 2010. Arbeidsgruppen vil bli ledet av en ekstern og uavhengig representant, og vil involvere de mest berørte departementene samt representanter fra arbeidstaker- og veteranorganisasjonene. Arbeidstaker- og veteranorganisasjonenes bidrag er viktige, slik at vi sikrer at brukererfaringene kommer med i vurderingene.
Riksrevisjonen har nylig lagt frem Dokument 3:1 (2018-2019) med oppfølgingsrevisjon av ivaretakelsen av veteraner fra internasjonale operasjoner, jf. Dokument 3:9 (2013-2014). Ivaretakelsen av veteraner går i riktig retning. Selv om Riksrevisjonens konklusjon er positiv og saken for dem er avsluttet, vil jeg fortsatt ha fokus på det viktige veteranarbeidet. Revisjonen gir regjeringen nyttige innspill til det videre arbeidet. Jeg er også glad for at Stortingets ombudsmann for Forsvaret er opptatt av våre veteraner. Dette har jeg tidligere tilskrevet Stortinget om.
Synliggjøring av veteranenes unike kompetanse er en hjertesak for meg. Veteraner er vant til å jobbe i en flerkulturell setting og ta livsviktige avgjørelser i pressede situasjoner. Veteraner setter andre foran seg selv. De vet at oppgaven løses best sammen med andre. Denne kompetansen kan vi som samfunn bli flinkere til å bruke. Det store flertallet av veteraner klarer seg godt og er en ressurs for samfunnet. Imidlertid er det også en andel som har utfordringer av ulik art. Veteranpolitikken skal bidra til å hedre og anerkjenne alle veteraner, samt hjelpe dem som trenger det.