Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:185 (2018-2019)
Innlevert: 18.10.2018
Sendt: 19.10.2018
Besvart: 30.10.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Ser statsråden for seg tiltak innen psykisk helse særlig rettet mot personer med synshemminger, og har han i den forbindelse vurdert en utvidelse av ansvarsområdet til «Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse»?

Begrunnelse

Under høringen av forslaget til helse- og omsorgskomiteens statsbudsjett, fremmet Norges Blindeforbund et innspill der de viste til en undersøkelse gjennomført i 2017 av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, som viser at mange synshemmede som opplever psykiske problemer ikke får den hjelpen de trenger. Norges Blindeforbund viste i den sammenheng til Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, og pekte på muligheten for å utvide denne behandlingstjenesten til også å omfatte personer med synsnedsettelse.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Psykiske helsetjenester har vært høyt prioritert etter at regjeringen Solberg overtok i 2013. Dette gjenspeiler seg både i tilrettelegging for satsing i kommunene og tydelige krav til spesialisthelsetjenesten. Lavterskeltiltak i kommunene og økt satsing på ambulante og polikliniske tjenester har vært særlig prioritert. Dette er tjenester som kommer alle grupper til gode, uavhengig av somatiske tilleggslidelser. De regionale helseforetakene har også fått i særskilt oppdrag å sørge for at mennesker med psykiske lidelser blir undersøkt og behandlet for rusavhengighet og somatiske lidelser og vice versa, at mennesker med somatiske lidelser undersøkes og behandles for psykiske lidelser og rusavhengighet.
Styringssystemet for nasjonale tjenester er regulert i Forskrift nr. 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, kapittel 4 og tilhørende veileder for nasjonale tjenester. Det er et mål at styringssystemet både ivaretar nasjonale helhetlige kvalitetshensyn, sikrer rasjonell ressursutnyttelse på nasjonalt nivå, og legger til rette for en likeverdig tilgang til kompetanse og høyspesialisert pasientbehandling av høy kvalitet.
Det er de regionale helseforetakene som skal søke Helse- og omsorgsdepartementet om etablering, endring eller avvikling av nasjonale tjenester. Brukerorganisasjoner, fagmiljøer og Helsedirektoratet m.fl. kan anmode regionale helseforetak om å søke om etablering eller endring av nasjonale tjenester. De regionale helseforetakene anmodes om å samordne og prioritere søknadene ut i fra nasjonale behov.
Det er de regionale helseforetakene som må vurdere om en nasjonal kompetansetjeneste eller andre tiltak er ønskelig for å møte behovene som er løftet frem for blinde med psykiske lidelser. I en vurdering av om et nasjonalt behov for en utvidelse av en Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, vil det også være naturlig å se hen til eventuelt andre nasjonale tjenester.
En søknad om en utvidelse av en nasjonal behandlingstjeneste må derfor, i tråd med ovennevnte, komme fra de regionale helseforetakene som har det overordnede faglige ansvaret for pasientene og driftsansvaret for sine godkjente nasjonale tjenester.