Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til statsministeren

Dokument nr. 15:189 (2018-2019)
Innlevert: 19.10.2018
Sendt: 19.10.2018
Besvart: 25.10.2018 av statsminister Erna Solberg

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Er statsministeren enig med sin parlamentariske leder i at det er hatretorikk å omtale investorer som «ser gode profittmuligheter» og gjør det de selv kaller en «profitabel investering» i velferden vår som velferdsprofitører?

Begrunnelse

I et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå 18. oktober beskyldte Høyres parlamentariske leder Trond Helleland undertegnede og Rødt for å bruke «hatretorikk fra andre verdenskrig».
Bakgrunnen var at omsorgsgiganten Ambea nå kjøper Aleris Omsorg for 2,4 milliarder kroner. Ambea ser for seg et omfattende utbytte til eierne og en driftsmargin på 9,5 %. I Klassekampen 17. oktober sa Ambea-direktør Fredrik Gren at de «ser gode profittmuligheter i Norge» og kalte kjøpet for en «attraktiv og profitabel investering».
Mitt svar var at dette var befriende ærlig. Når investorene i privat velferd selv sier rett ut at de investerer i velferden vår ut fra et profittmotiv burde det heller ikke være særlig kontroversielt å omtale dem som velferdsprofitører. Det er et objektivt faktum.
Det bør være en høy terskel i den politiske debatten for å anklage politiske motstandere for hatretorikk, og det er sjeldent fruktbart å trekke paralleller til andre verdenskrig i omtale av politiske motstandere. Dette griser til en legitim debatt.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: En profitør er en som skaffer seg fortjeneste på umoralsk vis (f. eks krigsprofitør). Ordet har synonymer som ågrer, lånehai, svindler, blodsuger og brakkebaron. I Norge brukes begrepet oftest om de som fikk økonomisk vinning gjennom samarbeid med okkupasjonsmakten under krigen, de som også kalles økonomiske landssvikere.
Å da bruke begrepet «profitør» om personer og selskaper som leverer tjenester til det offentlige, mener jeg både er feil og svertende.
En lang rekke personer og virksomheter får økonomisk overskudd av å levere tjenester til den norske velferdsstaten. Leger, fysioterapeuter, rengjørere, apotek og veldig mange andre. Norge har for eksempel over 23 000 små virksomheter (1-49 ansatte) over hele landet som leverer helse- og sosialtjenester.
Det er og bør være en løpende debatt om hvilken rolle henholdsvis det offentlige og private skal fylle. Men å betegne noen som «profitør» mener jeg ikke er et bidrag til en god debatt om dette. Regjeringen vil ikke avvikle markedsøkonomien eller privat eiendomsrett, og mener at økonomisk overskudd i seg selv ikke er illegitimt. Virksomheter og deres ansatte bør slippe å betegnes som «profitører» selv om de leverer tjenester til det offentlige. Det gjelder også dersom det skulle være ulike politiske syn på om tjenester på et felt utelukkende skal drives av det offentlige selv.
Regjeringen er opptatt av mangfold i de velferdstjenestene vi har i Norge. Private aktører er i dag viktige bidragsytere i mange velferdstjenester, som for eksempel legetjenester, rusomsorg og barnehager. Private tilbydere bidrar i mange tilfeller til mer valgfrihet, lavere kostnader og bedre kvalitet. Samtidig er det viktig at utviklingen følges opp dersom utilsiktede konsekvenser oppstår. For eksempel vil regjeringen gjennomgå regelverket for private barnehager i lys av overskuddene private barnehager har hatt.