Skriftlig spørsmål fra Marius Meisfjord Jøsevold (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:192 (2018-2019)
Innlevert: 19.10.2018
Sendt: 22.10.2018
Besvart: 30.10.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Marius Meisfjord Jøsevold (SV)

Spørsmål

Marius Meisfjord Jøsevold (SV): Lærlinger er en ekstra sårbar gruppe, og trenger ekstra sikkerhet.
Hva gjør statsråden for å sikre at lærlinger får god oppfølging hele opplæringsløpet?

Begrunnelse

Lærlinger er midt mellom skole og arbeidsliv. De er ikke helt elever, eller helt arbeidere. Det er også uklart hvor de skal organisere seg, i og med at de har særinteresser som gjør at tradisjonelle fagforeninger har andre medlemmer med andre interesser.
Det er fylkeskommunen ved opplæringskontorene, og ikke kontaktlærere eller rådgivere, som følger om lærlingene. Det gjør at terskelen for å be om hjelp er høy.
Opplæringsloven § 9a-5 om skjerpet aktivitetsplikt for skolene om de mistenker krenking av elever gjelder ikke lærlinger. Det er altså deler av opplæringsloven som ikke gjelder lærlinger, selv om disse også bør regnes som elever. Opplæringsloven er strengere, og derav mer beskyttende enn arbeidsmiljøloven. Lærlinger, som er en ekstra sårbar gruppe, trenger en slik sikkerhet.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av læringsmiljøet og god oppfølging av elever og lærlinger. Jeg deler representantens engasjement for å sikre at lærlinger får god oppfølging hele opplæringsløpet.
Et av de verktøyene som er utviklet for å følge med på lærlingenes sikkerhet og trivsel er den nasjonale Lærlingundersøkelsen. Formålet med Lærlingundersøkelsen er at lærlinger og lærekandidater skal få si sin mening om læringsmiljøet og arbeidsmiljøet i lærebedriften. Resultatene fra Lærlingundersøkelsen brukes av lærebedrifter, opplæringskontor, fylkeskommuner og utdanningsmyndighetene som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet.
Tilbakemeldingene i Lærlingundersøkelsen har ligget ganske stabilt de siste årene. Skalaene i undersøkelsen går fra 1 til 5 der høy verdi betyr positivt resultat. Når det gjelder trivsel ligger gjennomsnittet på 4,4. Altså har de fleste lærlingene svart at de "nokså ofte" eller "svært ofte" trives på arbeidsplassen. Når det gjelder HMS så ligger gjennomsnittet på 4,0.
Lærlingundersøkelsen har også spørsmål om mobbing på samme måte som Elevundersøkelsen. I Lærlingundersøkelsen for 2017 var det 3,5 prosent av lærlingene som svarte at de "opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere". Til sammenligning var det i Elevundersøkelsen 5,1 prosent av elevene som svarte at de "blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere". Tallene viser at det finnes sårbare ungdommer i begge grupper, og at det ikke bare er lærlinger som er en ekstra sårbar gruppe.
Av alle lærlinger som startet opplæringen i 2014 var det ved siste måling bare 4,4 prosent som har fullført læretiden uten å ha bestått fag- eller svenneprøven. En så lav strykprosent er en indikasjon på at opplæringen i lærebedriftene er god.
Jeg vil også trekke fram de fylkeskommunale elev- og lærlingombudene. Elev- og lærlingombudene ivaretar ikke bare rettighetene og interessene til elever, men også til lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater i videregående opplæring. Elev- og lærlingombudet jobber med å forebygge misforståelser, krenkelser, diskriminering, konflikter og mobbing. Ombudet skal også bidra til fokus på elevmedvirkning og et godt læringsmiljø i skole og bedrift. Elev- og lærlingombudet er en fristilt og uavhengig part med taushetsplikt. Dette skal bidra til å senke terskelen for å kontakte ombudet.
Det er fylkeskommunene som har ansvar for videregående opplæring. Opplæringsloven er tydelig på at fylkeskommunen har et visst ansvar og bestemte plikter knyttet til fag- og yrkesopplæringen og opp mot lærebedrifter. Lærebedriftene må være godkjent av fylkeskommunen. Lærebedriftene er på sin side pålagt å rapportere årlig til fylkeskommunen om opplæring av lærlinger. Opplæringsloven kapittel 9 A om skolemiljø gjelder for elever. Når en ungdom går over til å bli lærling i en lærebedrift vil han eller hun være beskyttet av arbeidsmiljølovens regler, slik alle de andre på arbeidsplassen også er.
I tillegg til å ha en lærekontrakt med bedriften, som gjelder opplæringen, har lærlingene også en arbeidsavtale som gir lærlingen rettigheter og plikter som ansatt. Det er derfor arbeidsmiljølovens bestemmelser som gjelder for lærlingens arbeidsmiljø. Disse bestemmelsene er bedre tilpasset miljøet i en bedrift og utfordringene der, med bl.a. krav om verneombud, sikkerhetsbestemmelser osv. Det ville vært uhensiktsmessig om arbeidsmiljøet i bedriften skulle reguleres av ulike bestemmelser for de ansatte i bedriften, når de jobber side om side og med de samme oppgavene.
Jeg mener at vi kontinuerlig må se på om dagens ordninger og dagens regelverk er godt nok. Regjeringen har derfor nedsatt et offentlig utvalg som skal se på hele videregående opplæring. Regjeringen har også nedsatt et offentlig utvalg som skal se på regelverket for grunnopplæringen og foreslå en ny opplæringslov.