Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:199 (2018-2019)
Innlevert: 19.10.2018
Sendt: 22.10.2018
Besvart: 29.10.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Situasjonen i Jemen kalles av FN for vår tids største humanitære katastrofe. Hvert tiende minutt dør et barn i Jemen, titusener sivile har blitt drept, og millioner er på flukt, som følge av krig, tørke og en langvarig blokade. Norge tjener i dag penger på videreføring av borgerkrigen i Jemen, og dette gir oss et særlig ansvar.
Hva foretar utenriksministeren og regjeringen seg for å hjelpe på de humanitære lidelsene i Jemen?

Begrunnelse

De tre siste årene har borgerkrigen i Jemen kostet 10 000 mennesker livet, drevet millioner på flukt og omtales av FN som vår tids største humanitære katastrofe. FN slår fast at vi holder på å tape kampen mot sulten i landet, og Flyktninghjelpen understreker at sivile i landet ikke bare sulter - de blir sultet ihjel av den Saudi-ledede koalisjonens krigsstrategi.
Krigen i Jemen står i hovedsak mellom en Saudi-Arabia-ledet koalisjon som støttes av blant andre USA og Storbritannia, og kriger på vegne av eksilpresident Hadis regjering, og jemenittiske Houthi-opprørere som antas å få støtte fra Iran.
Samtidig tjener Norge millioner på våpensalg til land som deltar i krigen, og Statens Pensjonsfond Utland har doblet sine investeringer i Saudi-Arabia.
Vi tjener penger på videreføring av krigen, og dette gir oss et særlig ansvar.
Flyktninghjelpen stilte denne uken krav til at USA, Storbritannia, Frankrike og Iran må få på plass en øyeblikkelig våpenhvile, FN-mekling og sikre humanitærhjelp inn til Jemen. Men Norge har også et ansvar for å gjøre det vi kan for å få slutt på lidelsene til sivilbefolkningen i Jemen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Den humanitære krisen i Jemen er et direkte resultat av krigen som har pågått siden 2015. Jeg deler representantens bekymring for de alvorlige humanitære konsekvensene for millioner av sivile. Dette er nå den mest omfattende humanitære krisen verden står overfor. Manglende humanitær tilgang til nødlidende og en voksende økonomisk krise har forverret den allerede alvorlige matkrisen. FNs nødhjelpskoordinator fremholdt nylig at hele 14 millioner jemenitter, halve befolkningen, nå er alvorlig matusikre og avhengige av humanitær bistand for å overleve.
Utenriksdepartementet følger situasjonen tett. Vi er jevnlig i dialog med både norske og internasjonale humanitære aktører, som gjør en viktig jobb under svært krevende forhold for å styrke beskyttelsen av sivile og sikre livreddende humanitær assistanse. Norge oppfordrer partene i konflikten til å etterleve humanitærretten, beskytte sivile og sørge for trygg og uhindret humanitær tilgang. Vi støtter arbeidet FN-utsending Martin Griffiths gjør for å gjenoppta den politiske prosessen. Bare en politisk løsning kan skape varig stabilitet.
For kort tid siden annonserte jeg at Norge vil bidra med ytterligere 30 millioner kroner til styrket humanitær respons i Jemen, med vekt på matvareassistanse. Med disse midlene har Norge bidratt med om lag 305 millioner kroner til den humanitære responsen i Jemen i 2018. Det inkluderer støtte utbetalt på slutten av fjoråret for tidlig innsats i år, samt Norges andel av årets støtte til Jemen fra FNs nødhjelpsfond (CERF).
Når det gjelder representantens påstand om at Norge i dag «tjener penger på videreføring av borgerkrigen i Jemen» som begrunnes med våpensalg og investeringer fra Statens Pensjonsfond Utland, vil jeg vise til tidligere svar på tilsvarende spørsmål.
I svar til representant Audun Lysbakken (SV) på spørsmål nr. 2123 (2017-2018) datert 27.august 2018, fremholdt jeg at Norge har et meget strengt og omfattende eksportkontrollregelverk og at Regjeringen vil videreføre en streng praksis når det gjelder eksport av forsvarsmateriell, med særlig aktsomhet når det gjelder risiko knyttet til bruk i Jemen. Norge gir ikke tillatelse til eksport av våpen eller ammunisjon til Saudi Arabia eller De forente arabisk emirater.
Med hensyn til Statens Pensjonsfond Utland vil jeg vise til et omfattende og grundig svar fra finansministeren på spørsmål nr. 2092 (2017-2018) fra Kari Elisabeth Kaski (SV) 30. august i år.