Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:215 (2018-2019) Innlevert: 23.10.2018 Sendt: 24.10.2018 Besvart: 31.10.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Kari Henriksen (A): En 66 år gammel mann ble innvilget uføretrygd for noen år siden på grunn av en alvorlig arbeidsulykke. Han eide et lite firma (salg) og jobbet litt når han maktet det. Nettoinntekten var under inntektsgrensen. Nav trakk tilbake hele uføretrygden fordi de mente han hadde tjent for mye. De la omsetningen i bedriften til grunn, ikke nettoinntekten hans.Er det riktig at omsetningen og ikke inntekt fra eget firma legges til grunn og må uføretrygden trekkes tilbake før klagen er ferdigbehandlet?
Anniken Hauglie: Hvilken inntekt en ufør kan ha ved siden av uføretrygden før trygden reduseres følger av folketrygdloven § 12-14. Det er inntektsgrensen som avgjør dette. Ved innvilgelse av uføretrygd fastsettes det en inntektsgrense, som skal svare til inntekt etter uførhet tillagt 0,4 ganger grunnbeløpet per år. Med inntekt etter denne bestemmelsen menes pensjonsgivende inntekt.Inntekt som er pensjonsgivende gir både opptjening til uføretrygd, og fører til reduksjon i uføretrygden ved samtidig mottak. På denne måten sikrer man at folketrygden ikke utbetaler en ytelse for inntekt som vedkommende fortsatt har. Det er folketrygdloven § 3-15 som regulerer hva som er pensjonsgivende inntekt. Bestemmelsen tar utgangspunkt i hva som er personinntekt etter skatteloven, men en del nærmere bestemte unntak gjelder.Personinntekt er et beregningsgrunnlag for trygdeavgift og trinnskatt for personlige skatteytere. Personinntekt omfatter blant annet arbeidsinntekter, pensjonsinntekter og næringsinntekter, men ikke kapitalinntekter.Det er Skatteetaten som fastsetter hva en person har i personinntekt. Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om inntekt når skatteoppgjøret er gjennomført, og endelig likning foreligger. Forholdet mellom en enkeltpersons inntekt og omsetningen i vedkommendes virksomhet er ikke noe som reguleres av Arbeids- og velferdsetaten.Ved inntekt over inntektsgrensen beholdes den uføregraden vedkommende har, dvs. at det kun er størrelsen på utbetalingen som reguleres. Hvis inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekten før uførhet, utbetales ikke uføretrygden. Utbetalingene opphører ut kalenderåret når denne grensen er overskredet, men vil starte opp igjen påfølgende år dersom inntekten opphører eller reduseres i mellomtiden.Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, uten å kjenne disse nærmere. Dersom den konkrete saken representanten viser til er fra før 1. januar 2015, gjaldt det andre regler for uførepensjon. Blant annet kunne inntekt over inntektsgrensen føre til at uførepensjon ble gradert på nytt eller bortfalt.Hva gjelder spørsmålet om uføretrygden må trekkes tilbake før klagen er ferdigbehandlet, er det som hovedregel slik at klage eller anke over et enkeltvedtak ikke har såkalt oppsettende virkning. Dette innebærer at innholdet i et vedtak som påklages gjennomføres selv om en eventuell klage eller anke ikke er ferdig behandlet, dvs. at ytelsen kreves tilbake eller stanses dersom det er fattet vedtak om det. I tilfeller der Arbeids- og velferdsetaten finner at det foreligger særlige grunner, kan iverksettelse av vedtak utsettes i påvente av ankebehandling, jf. forvaltningsloven § 42. Dette er et strengt vilkår, som kun unntaksvis benyttes etter en konkret vurdering.