Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:226 (2018-2019)
Innlevert: 25.10.2018
Sendt: 25.10.2018
Besvart: 01.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Etterleves bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri på en tilfredsstillende måte, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at arbeidsgivere er sitt ansvar bevisst og legger godt til rette for nybakte mødre?

Begrunnelse

I sommer innførte Regjeringen en tredelt foreldrepermisjon, hvor mor og fars kvoter økte med fem uker hver, dersom de velger full lønnskompensasjon. Snart vedtar vi også økte mamma- og pappakvoter for de som velger å ta ut permisjon med åtti prosent lønnskompensasjon. Tredelingen sikrer barnet god tilknytning til begge foreldre det første året, og det styrker fedre som likeverdige omsorgspersoner.
I tillegg er likestillingselementet viktig: med denne ordningen kommer mødre litt raskere tilbake i jobb, og fedre bruker litt mer tid på hjemmebane. Forhåpentligvis vil dette føre til at forskjellene blir mindre i det som i dag er et svært kjønnsdelt arbeidsmarked.
Selv om mor og fars permisjonskvoter styrkes, er det fremdeles mulig for mor å være hjemme lenge så lenge det anbefales at barnet skal fullammes. Helsedirektoratet anbefaler at barnet fullammes i ca. seks måneder, og dette er ivaretatt med både hundre og åtti prosent lønnskompensasjon, dersom mor benytter seg av fellesperioden.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Mødres rett til ammefri går langt tilbake i tid, og ble en lovfestet rettighet allerede i arbeidervernloven av 1936. Fra 1. januar 2014 fikk ammende mødre dessuten rett til lønn under ammefri inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer, i barnets første leveår. Det er ingen krav til at bruken av ammefri skal rapporteres eller registreres. Det finnes derfor ingen oversikt over hvordan og i hvilket omfang retten benyttes. Arbeidstilsynet veileder om reglene i arbeidsmiljøloven, herunder bestemmelsen om ammefri. I 2017 mottok Arbeidstilsynets svartjeneste nærmere 92 000 skriftlige og muntlige henvendelser. 14 500 av disse ble besvart skriftlig (per e-post, face book og ung.no). Muntlige besvarelser, samt besvarelser på face book og ung.no blir ikke registrert tematisk. Et manuelt søk blant mer enn 13 000 e-poster viser at bare 27 av henvendelsene handlet om ammefri.
Konflikter om ammefri kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Nemnda har bare behandlet tre saker om ammefri siden den ble opprettet i 2005. Så langt jeg har klart å bringe på det rene, har ikke domstolene behandlet konflikter om ammefri.
Selv om antall henvendelser til Arbeidstilsynet og antall tvister for Tvisteløsningsnemnda kan tilsi at det er lite konflikter knyttet til retten til ammefri, har jeg likevel merket meg at Ammehjelpen i forbindelse med høringen av forslaget til endringer i folketrygdloven om tredeling av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak, fremholder at mange mødre sliter med å få ammefri slik de har krav på og at flere slutter å amme av den grunn. I Prop. 4 L (2018-2019) har Barne- og likestillingsdepartementet vist til Ammehjelpens uttalelse om dette, og uttalt: Departementet vil oppmode alle kvinner til å ta kontakt med Arbeidstilsynet eller bringe saka inn for Tvisteløsningsnemnda, dersom dei ikkje får rett til ammefri, slik dei har krav på etter arbeidsmiljølova. Jeg slutter meg til Barne- og likestillingsdepartementets oppfordring om dette.