Skriftlig spørsmål fra Tonje Kopstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:232 (2018-2019)
Innlevert: 25.10.2018
Sendt: 25.10.2018
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 01.11.2018 av finansminister Siv Jensen

Tonje Kopstad (SV)

Spørsmål

Tonje Kopstad (SV): Hvor mener regjeringen at deres eventuelle svar på økonomisk risiko på grunn av klimaendringer kommer til uttrykk i budsjettet for 2019?

Begrunnelse

Regjeringen har satt ned Skanke-utvalget, som vurderer ulike former for økonomisk risiko knyttet til klimaet. Det er naturlig at debatten om utvalgets rapport kommer først etter at den er lagt fram i september, men det er påfallende at utvalget ikke omtales av Finansdepartementet.
Vi tenker her ikke på forebyggingstiltak for å flomsikre byer og sånne ting, men tiltak for å møte den økonomiske risikoen når det gjelder inventeringer i oljebransjen med produksjonsstart langt frem i tid, og lang tilbakebetalingstid. Det bør foregå en vurdering av om OED og FD overvurderer markedet for olje og gass i tiårene framover.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Både klimaendringer og tiltak for å motvirke slike endringer påvirker vilkårene for og risikoen ved økonomisk virksomhet.
Høyere gjennomsnittstemperatur, endrede nedbørsmønstre, mindre alkalisk hav og høyere havnivå kan ha konsekvenser for vanntilførsel, landbruk og bosetning, og for produksjons- og forbruksmuligheter i videre forstand. Mer ekstremvær kan også føre til endrede skademønstre. Tiltak mot klimaendringer kan endre globale markedsbetingelser for karbonintensive varer og tjenester. Omstillinger bort fra fossile energibærere kan gi fall i verdien av realkapital og fossile reserver, noe som også kan skape forstyrrelser for foretak og finansinstitusjoner. Store endringer på kort tid kan gi utfordringer for banker og forsikring mv.
Noen sider ved klimarisiko og mulige virkninger av en ambisiøs internasjonal klimapolitikk på prisen på olje og gass og på statens fremtidige petroleumsinntekter er omtalt i Perspektivmeldingen 2017. Finansiell stabilitet og klimarisiko er omtalt i kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2018, som ble lagt frem i oktober 2017.
For å få en bred vurdering av klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi oppnevnte regjeringen i oktober 2017 et ekspertutvalg som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet. Utvalget vil levere sin innstilling til Finansdepartementet i desember 2018. Jeg er enig med representanten Kopstad i at det er naturlig at debatten om utvalgets rapport først kommer etter at den er lagt fram. Regjeringen vil følge opp utvalgets rapport på egnet måte, og komme tilbake til dette i budsjettdokumentene.
Regjeringens fører en ambisiøs klimapolitikk som gir resultater. Foreløpige utslippstall fra SSB viser at utslipp i 2017 utgjorde 52,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, en nedgang på 1,7 pst. fra 2016. En viktig årsak til nedgangen er regjeringens klimapolitikk rettet mot transportsektoren. Utslippene av klimagasser fra veitrafikken ble redusert 9,6 prosent.