Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:244 (2018-2019)
Innlevert: 26.10.2018
Sendt: 29.10.2018
Besvart: 01.11.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Hva er anslått merkostnad med å fjerne maksbegrensingen på 10 000 kroner i månedlig støtte per familie i asylmottak slik at store familier får samme sum per barn som barn i mindre familier, selv om denne summen overstiger 10 000 kroner totalt for familien?

Begrunnelse

I høring med kommunal- og forvaltningskomiteen trekker Norsk Folkehjelp frem utfordringene til barnefamilier i asylmottak som har begrensede muligheter til å dekke grunnleggende behov som mat. Det vises til kutt i støtten i 2015, som senere har blitt opprettholdt. En studie fra Oslo Met viser at 93 % av de som er intervjuet i studien lever i matusikkerhet, hvorav 84 % opplever sult. Maksbegrensningen på 10 000 kroner i støtte til barnefamilier uavhengig av antall barn pekes på som en problematisk begrensing. En fjerning av denne maksbegrensningen trekkes frem som det viktigste tiltaket for å forhindre at barn i mottak må gå sultne.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: I Prop. 1 S (2016-2017) ble det vedtatt en maksgrense for økonomiske ytelser i asylmottak på 10 000 kroner per familie per måned. Merkostnaden av å fjerne maksgrensen i 2019 forventes å være om lag 1,1 mill. kroner.
Det er en rekke ulike faktorer som avgjør hvor mye ytelser en familie mottar per barn. Maksgrensen på 10 000 kroner per familie er bare én av flere faktorer. Ytelsene som mottas per barn vil også være avhengig av faktorer som barnets alder, om barnet har en enslig forsørger og om asylmottaket tilbyr fri kost.
Nivået på ytelsene avstemmes med tilsvarende ytelser i andre land det er naturlig å sammenligne Norge med, slik at ikke Norge fremstår som et mer attraktivt ankomstland enn andre. Ingen skal imidlertid sulte eller lide nød mens de oppholder seg i mottak. Beboerne kan derfor søke om ekstraordinære tilleggsytelser utover de ordinære ytelsene dersom det er nødvendig for beboerens liv og helse.