Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:261 (2018-2019)
Innlevert: 30.10.2018
Sendt: 30.10.2018
Besvart: 05.11.2018 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp blir fulgt opp kvalitativt godt nok i hele landet, og vil statsråden vurdere å utvide retten for gjennomgang til å omfatte flere grupper med risiko for overmedisinering som kronikere, brukere i hjemmetjenesten eller innenfor psykiatrien?

Begrunnelse

I Dagbladet 29.oktober kunne vi lese at mange på eldre på sykehjem blir overmedisinert. Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard, uttaler at overmedisinering er det største problemet for mange eldre og kan føre til kvalme, uro, forstoppelse, svimmelhet, trøtthet, samt forverring av demenssymptomer som atferdsendring og aggressivitet. Siden 2017 er det forskriftsfestet at sykehjemsbeboere skal ha en legemiddelgjennomgang minst en gang årlig. Men tall viser at det på landsbasis i 2017 bare var 49,0 prosent av beboere som hadde hatt en slik gjennomgang i løpet av de siste 12 månedene, og variasjonene er store mellom fylkene. Høyest andel er det i Oslo med 79,9 prosent og lavest andel i Nord-Trøndelag med 27,9 prosent, men dette sier ikke noe om hvilken endring legemiddelgjennomgangen fører til, eller det samlede forbruket av medisiner. Forskriften gir ikke retningslinjer for hva intensjonen med gjennomgangen er, som for eksempel uttalte mål om nedtrapping hvis forsvarlig, holde antall legemidler per pasient laveste mulig, riktig dosering, sjekk for interaksjoner mellom medikamenter eller bivirkninger, for å nevne noe.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Tall fra Reseptregisteret viser at legemiddelbruken er omfattende, særlig hos eldre. Mange eldre har flere sykdommer hvor det kan være nytte av legemiddelbehandling. De bruker derfor flere legemidler. Dette kan øke faren for feilbruk. Eldre er dessuten ekstra sårbare for skader som følge av legemidler. Blant annet øker risikoen for skadelige effekter og bivirkninger ved samtidig bruk av ulike legemidler.
For å redusere risiko for skadelige effekter og bivirkninger er det viktig at legemiddelbruken hos eldre følges nøye opp med regelmessige kontroller, samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomganger, i tråd med krav til fastleger og sykehjem. Legen skal også vurdere om det er legemidler pasienten ikke trenger, og dermed kan slutte å ta.
Gjennom fastlegeforskriften er fastlegen forpliktet til å gjøre legemiddelgjennomgang for sine pasienter når pasienten bruker fire legemidler eller flere, eller der det anses medisinsk nødvendig. Pasienter med korttidsopphold i sykehjem og alle hjemmeboende personer er også underlagt fastlegens ansvar. Det er en egen takst som fastlegene kan benytte når det gjennomføres en legemiddelgjennomgang. Tall fra Kommunalt pasientregister viser at det er en økning i bruken av denne taksten de siste årene.
Jeg er kjent med at det gjennom EPJ-løftet utvikles funksjonalitet i fastlegenes journalsystemer som både skal gjøre det enklere å holde legemiddellistene oppdatert og som gir fastlegene oversikt over de pasientene på deres liste som bruker fire legemidler eller flere. Jeg er også kjent med at SKIL (Senter for kvalitet i legekontor) gjennomfører kurs for allmennleger i legemiddelgjennomgang.
Fra 1. januar (2017) innførte vi et krav om legemiddelgjennomgang for pasienter med langtidsopphold på sykehjem når de kommer inn, og deretter minst en gang i året. Det finnes i dag en kvalitetsindikator for legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem. Denne indikatoren viser hvor stor andel av beboere på 67 år eller eldre på langtidsopphold i sykehjem som har fått legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. Kvalitetsindikatoren viser om legemiddelgjennomgang som en forskriftsfestet oppgave, gjennomføres for beboere på sykehjem. Andelen bør derfor være så høy som mulig. Som representanten selv skriver, var det i 2017 49,0 % av beboere med langtidsopphold i institusjon som hadde fått en legemiddelgjennomgang i løpet av de siste 12 månedene, men med store variasjoner mellom de ulike fylkene, fra 27,9 i Nord-Trøndelag til 79,9 i Oslo. Tallene fra 2017 kan tyde på at noen kommuner er kommet godt i gang, mens andre kommuner har et betydelig forbedringspotensial. Jeg er opptatt av at ledere og personell i helse- og omsorgstjenesten bruker resultatene til kvalitetsforbedring og forventer at vi ved senere rapporteringer ser en økning særlig der andelene er lave.
En legemiddelgjennomgang skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, og er et viktig tiltak for å sikre hensiktsmessig bruk av legemidler, forebygge pasientskader og legemiddelrelaterte problemer. En legemiddelgjennomgang utføres av lege, gjerne i et tverrfaglig samarbeid med sykepleier og/eller farmasøyt. I en legemiddelgjennomgang kan det bli tatt vekk legemidler, legges til ny behandling og det ryddes opp i legemiddelrelaterte problemer. Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker er nyttige verktøy for fastleger og kommuner for å gjennomføre legemiddelgjennomganger.
Jeg er opptatt av riktig legemiddelbruk og at fastleger og kommunene følger opp de kravene som er satt. Jeg er kjent med at Helsedirektoratet er i gang med å oppdatere Nasjonal faglig veileder for legemiddelgjennomgang som ivaretar spørsmålene til representanten om hensikt og mål med legemiddelgjennomgang. Jeg vil følge nøye med på utviklingen på dette området, og vil be Helsedirektoratet i samarbeid med relevante aktører, vurdere dagens virkemidler for legemiddelgjennomgang.
Plikten for legemiddelgjennomgang er ment for å løfte pasientsikkerheten til de pasientene som har størst behov, men en slik systematisk tilnærming for vurdering av pasientens legemiddelbehandlingen, vil være god praksis for alle.