Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:262 (2018-2019)
Innlevert: 30.10.2018
Sendt: 31.10.2018
Besvart: 07.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Mange barn og unge får fritak fra fag i grunnskolen og videregående skole.
Hvor stor andel av elever i grunnskolen og videregående skole får fritak i ett eller flere fag, og hvilke konsekvenser får dette for videre utdannings- og studiemuligheter?

Begrunnelse

Fritak fra fag kan begrense barn og unges muligheter for videre utdanning i framtida. Særlig mange barn og unge med funksjonshemning får fritak fra fag i grunnskolen og videregående skole. Flere gir tilbakemelding i møter med representanter for brukerorganisasjonene, at de ikke blir informert om hvilke konsekvenser dette har. Få får god informasjon om det. I 2016 gjennomførte Ipsos en undersøkelse på vegne av Blindeforbundet som viste at 40 % av deres medlemmer hadde hatt fritak i ett eller flere fag. Det har vært oppslag i media som viser at slike fritak kan føre til at eleven mister mulighet til å ta ønsket utdanning seinere, og at det ikke nødvendigvis er kjent på tidspunktet da det blir søkt om fritak.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Ett av de viktigste målene for meg er at flest mulig skal gjennomføre og bestå videregående opplæring. I arbeidet med en skole som gir muligheter til alle, er det nettopp et mål at alle barn skal kunne lykkes i skolen, uavhengig av bakgrunn, kjønn, fysiske eller kognitive forutsetninger. Regjeringen har som mål at innen 2030 skal ni av ti elever som påbegynner videregående opplæring fullføre og bestå. Da er det helt avgjørende at elever får et godt grunnlag og utgangspunkt før de starter i videregående opplæring.

Fritak fra opplæring i fag

Jeg vil først understreke at det i opplæringsloven med forskrifter finnes fritaksregler som ikke får noen konsekvenser for elevenes videre utdannings- og studiemuligheter. Disse fritaksreglene er delvis begrunnet i at flere skal kunne gjennomføre og bestå videregående opplæring.
I grunnskolen er det, hvis det foreligger særlig definerte årsaker, anledning til å frita elever fra opplæring i sidemål, fremmedspråk, og de alternativene til fremmedspråk som inngår i fag- og timefordelingen for grunnskolen. I videregående opplæring er det i tillegg mulig å få fritak fra opplæring i faget kroppsøving. Slike fritak får ingen konsekvenser for retten til vitnemål og studiekompetanse. I skoleåret 2017-2018 fikk 3,2 % av elevene fritak fra opplæring i minst ett fag på 10. trinn. Det tilsvarende tallet i videregående opplæring var 0,8 % av elevene.

Fritak fra vurdering med karakter

Det er også en begrenset adgang til å få fritak fra vurdering med karakter i fag. Dette gir ikke fritak fra selve opplæringen, men betyr at eleven ikke skal ha standpunktkarakter eller eksamenskarakter i faget. Eleven skal likevel få underveisvurdering og halvårsvurdering uten karakter. I grunnskolen kan det gis fritak fra vurdering med karakter hvis du har individuell opplæringsplan, er minoritetsspråklig som nylig har ankommet Norge eller er i et innføringstilbud for minoritetsspråklige. En elev kan i tillegg bli fritatt fra vurdering med karakter i sidemål hvis det foreligger særskilte årsaker som oppgitt i forskrift til opplæringsloven § 3-22. I videregående kan det gis fritak fra vurdering med karakter for elever som er i et innføringstilbud for minoritetsspråklige. Det kan i tillegg gis fritak fra vurdering med karakter i sidemål og kroppsøving hvis vilkårene i forskrift til opplæringsloven §§ 3-22 og 3-23 er oppfylt. Med unntak av norsk sidemål, gis det ikke fritak fra vurdering med karakter for elever med spesialundervisning i videregående.
Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at for skoleåret 2017-2018 fikk 10,7 % av elevene fritak fra vurdering i minst ett fag på 10. trinn, mens det tilsvarende tallet i videregående opplæring var 2,8 % av elevene. Norsk sidemål er det faget flest får fritak i både på 10. trinn og i videregående opplæring.
Elever med fritak fra opplæring, eller fritak fra vurdering med karakter, i ett eller flere fag som beskrevet over skal ha vitnemål. Slike fritak får i utgangspunktet ingen konsekvenser for videre utdannings- og studiemuligheter. For opptak til høyere utdanning kan det imidlertid til noen studier være krav om at spesielle fag er gjennomført eller krav om en gitt karakter i et fag.

Elever med spesialundervisning

På ungdomstrinnet har om lag 10 % av elevene vedtak om spesialundervisning. Noen elever kan ha vedtak om spesialundervisning hvor det er valgt bort kompetansemål i ett eller flere fag fordi målene ikke er realistiske for dem. Disse elevene har likevel rett til vitnemål fra grunnskolen.
Elever som har spesialundervisning og som ikke oppnår tilstrekkelig faglig kompetanse i faget de har spesialundervisning i vil kunne møte faglige utfordringer i videregående opplæring. Dersom eleven mangler viktig faglig kompetanse fra grunnskolen vil det kunne være utfordrende å jobbe med alle kompetansemålene i videregående opplæring. Dette kan i verste fall føre til at de ikke består faget i videregående opplæring. Skolen må derfor så tidlig som mulig veilede foreldrene og elevene om konsekvensene av å velge bort kompetansemål og vurdering med karakter for eleven.
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Elever med rett til spesialundervisning kan ha fortrinnsrett ved opptak til utdanningsprogram i videregående opplæring. I tillegg kan disse elevene også ha rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det for å nå målene for opplæringen.
I videregående opplæring har om lag 2,5 % av elevene vedtak om spesialundervisning (tall fra Vigo for skoleåret 2016-2017). En del av disse elevene har vedtak om spesialundervisning hvor det er valgt bort kompetansemål fra læreplanen for fag. De vil ikke oppfylle vilkårene for å få utstedt vitnemål, og får i stedet et kompetansebevis som dokumentasjon på den opplæringen de har fått. Disse elevene har ikke generell studiekompetanse og vil ikke ha muligheter til å gå direkte videre til høyere utdanning.

Avslutning

Avvik fra læreplanmålene kan altså få konsekvenser for elevens videre utdannings- og yrkeskarriere. Jeg vil derfor understreke at skolen har ansvaret for å veilede foreldrene og eleven om konsekvensen for å velge bort kompetansemål for en elev som har et enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette kan være en vanskelig og skjønnsmessig vurdering som må gjøres konkret for den enkelte eleven, men kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at det blir tatt stilling til disse spørsmålene på en forsvarlig måte og at foresatte får informasjon som gjør dem i stand til å ta del i vurderingen.
I forbindelsen med arbeidet til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging (Nordahl-utvalget) har brukerorganisasjoner tatt opp problemstillingen med at de oppfatter at avvik fra lærerplanens kompetansemål besluttes uten at eventuelle konsekvenser senere er tilstrekkelig belyst. Kunnskapsdepartementet følger nå opp rapporten og tar sikte på å legge frem en melding til Stortinget om tidlig innsats og inkluderende felleskap høsten 2019. Spesialundervisningen og hvordan denne fungerer i skolen i dag, vil være en viktig del av vurderingene i stortingsmeldingen.