Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:270 (2018-2019)
Innlevert: 01.11.2018
Sendt: 02.11.2018
Besvart: 08.11.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan følger helseministeren opp forslaget om abonnementsavtale for voksne når det gjelder tannbehandling, hvordan vil han innrette denne ordningen slik at den kan hjelpe flere med dårlig råd til nødvendig tannbehandling, hvilket omfang ser statsråden i dag for seg at ordningen vil få og når kan man forvente at dette tiltaket vil være iverksatt?

Begrunnelse

Regjeringen varslet i statsbudsjettet for 2018 at den ville utrede en abonnementsavtale for voksne når det gjelder tannbehandling til fast pris. En samlet helse- og omsorgskomite oppfordret til at denne ordningen utformes på en slik måte at man fanger opp flere av dem i befolkningen som i dag av ulike grunner ikke går til regelmessig tannhelsebehandling, og at en slik ordning skulle bidra til at flere får råd til nødvendig tannhelsebehandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I statsbudsjettet for 2018 ble det foreslått en forprosjektering av et forsøk med tannbehandling til fast pris gjennom abonnementsavtale. I første omgang har departementet finansiert en undersøkelse rettet mot unge voksne i aldersgruppen 18-30 år. Formålet med undersøkelsen var å få kunnskap om mulig interesse for en slik abonnementsordning blant unge voksne, og hvilke månedlige beløp de kunne være interessert i å betale for en slik abonnementsavtale. Kjernen i en slik avtale er at pasienten betaler et fast månedlig beløp til sin tannklinikk/tannlege, uavhengig av om man oppsøker tannklinikken og uavhengig av behandlingsomfang. Jeg vil invitere både Tannlegeforeningen og fylkeskommunene til å delta i dette arbeidet.
En abonnementsordning innebærer en omlegging av betaling for tannbehandling fra å være en engangsutgift basert på utført undersøkelse og behandling til en fast betaling hver måned over en avtaleperiode på for eksempel tre år. For mange med svak eller usikker økonomi er det lettere å betale et forutsigbart mindre beløp per måned fremfor å betale et større beløp per år, og særlig hvis beløpet er uforutsigbart. For disse personene innebærer en slik ordning en mulighet til å kunne planlegge sin økonomi i større grad og inkorporere tannhelsehjelp som en forutsigbar del av privatøkonomien.
Resultatene av den omtalte undersøkelsen tyder på på at viljen til å knytte seg til en abonnementsavtale er større hos personer i fulltidsarbeid og med husholdsinntekt over
500 000 kroner. Viljen til å knytte seg til en slik avtale er også større hos personer som er nærmere 30 år enn hos yngre personer. Denne undersøkelsen var spesielt rettet mot aldersgruppen 18-30 år, og om lag halvparten av dem var studenter. I undersøkelsen fremkom det at 51 prosent av dem som var med i undersøkelsen var positive og ønsket å benytte seg av en slik ordning. Betalingsviljen blant dem som ønsket å benytte en abonnementsordning, var i gjennomsnitt 186 kroner per måned.
Jeg kan ikke nå antyde om en abonnementsavtale innen tannhelse er en ordning som vil få fotfeste i Norge, eller hvilket omfang den kan ventes å få. Siden voksne stort sett undersøkes og behandles i privat sektor hos private tannklinikker, er det avgjørende at private tannleger er med på å legge rammene for en slik ordning dersom den skal inngå i deres tilbud til pasientene. I Sverige er det om lag 700 000 personer som har inngått abonnementsavtale. I all hovedsak er det Folktandvården, det vil si den offentlige tannhelsetjenesten, som tilbyr slike avtaler.
Forprosjekteringen vil trolig avklare hvilket omfang en slik ordning kan få. Ordningen er frivillig for både tannhelsepersonell og pasienter, og i siste instans er det opp til den private og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten om de vil etablere et slikt tilbud og når de vil gjøre det. Jeg legger til grunn at utformingen av abonnementsavtalesystem gjøres i samarbeid mellom helsemyndighetene og den private og offentlige tannhelsetjenesten.