Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Valget av ny president i Brasil har skapt usikkerhet om Brasils regnskogpolitikk. Hvordan vil statsråden sikre at regnskogsatsingen bidrar til fortsatt gode resultater i lys av den nye politiske situasjonen?

Svar

Ola Elvestuen: Regnskogsamarbeidet mellom Norge og Brasil ble etablert i 2008. Prinsippene for avtalen som ble inngått den gangen var i sin helhet utformet av Brasil og ble akseptert av Norge, også da avtalen ble forlenget i 2015. Vi forholder oss til de forpliktelsene Brasil har kommet med, og som er blitt videreført ved tidligere regjeringsskifter.
Brasil har nettopp gjennomført et demokratisk valg, og Jair Bolsonaro har vunnet. Den nye presidenten blir innsatt 1. januar 2019. Fra norsk side vil vi forholde oss til Brasils folkevalgte regjering på sedvanlig vis. Vi vil følge opp samarbeidsavtalen vi har med Brasil om å redusere avskoging og de internasjonale forpliktelsene Brasil har kommet med på klimaområdet.
Vi respekterer demokratiske prosesser, og ønsker ikke å forskuttere hva en Bolsonaro-regjering vil gjøre eller ikke gjøre. Vi kommer til å følge Brasil tett i tiden framover, og vi vil forholde oss til hva den nye regjeringen faktisk gjør, når den tiden kommer.
Vi forutsetter at Brasil forholder seg til sine internasjonale forpliktelser.
Brasils regnskoger er svært viktig for verdens klima og helt sentral for Klima- og skoginitiativet. Brasils bidrag til å redusere avskogingen i Amazonas har vært blant de viktigste globale tiltakene for å forhindre klimaendringer det siste tiåret. Norge har begrenset innflytelse på hva som skjer i Brasils regnskog. Men vi yter politisk og finansiell støtte til arbeidet med å beskytte den, både til myndigheter og sivilt samfunn.
Norges betaling til Brasil er basert på oppnådde resultater i form av verifiserte utslippsreduksjoner. Dersom avskogingen i Amazonas går tilstrekkelig ned, får landet utbetalt penger. Går avskogingen opp, reduseres utbetalingene.
Norges årlige betalinger til Brasil for reduserte utslipp fra avskoging overføres til Amazonasfondet i den brasilianske utviklingsbanken.
De prosjektene Amazonasfondet støtter bygger opp under Brasils overordnede plan for å redusere avskogingen, samtidig som de bidrar til bærekraftig utvikling i Amazonas-regionen. Til nå har fondet blant annet finansiert over 100 verneområder; 96 urfolksterritorier på et samlet areal to ganger fastlands-Norges; miljøregistrering av private eiendommer på et areal på størrelse med Frankrike; samt omfattende støtte til Brasils miljøpoliti IBAMA og deres kamp mot ulovlig avskoging.
Fondet gir en forutsigbar finansiering som styrker Brasils muligheter til å satse på langsiktig arbeid for å bevare skogen og skape bærekraftige inntektsmuligheter og velferd for de som lever i eller av skogen.
Derfor er det viktig og riktig å videreføre det gode samarbeidet. Vi ser fram til å diskutere klima- og skogpartnerskapet og veien videre med den nye administrasjonen. Norge har vært og skal fortsette å være en troverdig og forutsigbar partner.
Vi vil også videreføre støtten til og dialogen med alle våre samarbeidspartnere i miljø- og urfolksorganisasjoner og næringsliv for å fortsette arbeidet mot avskoging og klimaendringer.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Svar