Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:297 (2018-2019)
Innlevert: 07.11.2018
Sendt: 07.11.2018
Besvart: 15.11.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å møte behovet for regionale kompetanse- og øvingssentre, for styrket samvirke og beredskap i norske lokalsamfunn, slik den selv la til grunn ved i 2014 å gi DSB i oppdrag å utrede spørsmålet?

Begrunnelse

Regjeringen har Prop. 1 S (2018-2019) satt av 865,3 millioner kroner på 2019-budsjettet til bygging av Politiets nasjonale beredskapssenter, men 0 kroner til regionale kompetanse- og øvingssentre.
Regjeringen mottok i allerede 2015 «Mulighetsstudien. Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre» fra OSB; deretter Samvirkekompetansegruppens oppfølgende rapport i 2016. Seks år etter 22. juli-kommisjonens rapport og tre år etter Mulighetsstudien har regjeringen ikke bekjentgjort noen konklusjoner eller iverksatt noen tiltak på området.
Det synes høyst uklart og uforpliktende hvilken plan regjeringen har for oppfølging av de foreliggende utredninger og forslag, og med hvilken tidshorisont for realisering, når den i Prop. 1 S (2018-2019), jf. pkt. 3.1.3, skriver at departementet «vurderer vidare oppfølging av rapporten» [fra Samvirkekompetansegruppen].
Et alternativ som med lav kostnad og som kan gi høy operativ effekt på lokalt nivå, er fremmet av Harstad kommune. Ved bruk av frigjort militær infrastruktur etableres ett regionalt kompetanse- og øvingssenter i hver landsdel: Beredskapsbase Nord i Åsegarden, og en Beredskapsbase Sør i Rygge.
Dette er to lokale initiativ som raskt kan formaliseres som del av en nasjonal beredskapsstruktur.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Som det fremgår i Justis- og beredskapsdepartementets (JD) Prop. 1 S (2018-2019) har det vært behov for å kartlegge status og fremtidige behov for felles øvelser og kompetanseutvikling hos beredskapsaktørene.
Ved håndtering av store hendelser kan det være en utfordring å sikre potensialet for samarbeid og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. Det er derfor viktig at aktørene trener både på egen rolle og på samarbeid. Jeg viser til at det i dag f.eks. er virksomhet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum, Norges brannskole i Tjeldsund, Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern, og andre steder som er viktige innen opplæring og øving av beredskapsaktørene.
På oppdrag fra JD overleverte DSB rapporten Mulighetsstudien – vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre for økt samvirke blant beredskapsaktørene våren 2015. JD ba høringsinstansene om å vurdere anbefalingene, samt gi innspill til alternative løsninger. Departementet nedsatte deretter en arbeidsgruppe som gikk gjennom høringssvarene, og som i tillegg ble bedt om å gi en anbefaling knyttet til hvordan oppnå tilstrekkelig samvirke gjennom kompetanseutvikling og øvingsvirksomhet mellom beredskapsaktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen anbefalte bl. a. å styrke kompetansesentre i justissektoren fremfor å bygge nye for utvikling av samvirke, jf. rapporten Samvirkekompetansegruppen.
Jeg vil imidlertid understreke at det foregår viktig kompetanseheving på flere arenaer, i tillegg til virksomheten på eksisterende kurs- og øvingssentre. Det er iverksatt mange tiltak de senere år for å bidra til kompetanseheving og bedre samarbeid og samvirke i beredskapsarbeidet i Norge.
Innføringen av Nødnett har vært et stort løft for beredskapen og gir nødetater og andre beredskapsaktører mulighet til et langt mer effektivt samvirke både i det daglige og ved store hendelser. Videre vil jeg trekke frem det pågående arbeidet med samlokalisering av nødmeldingssentralene til brann- og redningsvesenet og politi. Jeg åpnet blant annet. nylig den samlokaliserte sentralen i Tønsberg. Operatørene blir en del av et større og sterkere fagmiljø som vil gi resultater i form av bedre samhandling, informasjonsdeling og håndtering av hendelser.
Jeg vil også vise til innføringen av PLIVO i 2015. PLIVO er en prosedyre for samvirke mellom politiet, brann- og redningsvesenet og helsevesenet ved pågående livstruende vold. Prosedyren ble innført som et oppfølgingstiltak etter 22. juli 2011, og skal gjennom regelmessig øvelse og trening sikre nødvendig samarbeid og samhandling mellom innsatspersonell på tvers av politidistrikter, kommuner og helseforetak.