Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:310 (2018-2019)
Innlevert: 08.11.2018
Sendt: 08.11.2018
Besvart: 15.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Dagsavisen hadde onsdag 7. november 2018 en artikkel om personer på arbeidsavklaring som opplever at stønaden faller bort uten at de er varslet om det, uten at det er tatt stilling til evt. forlengelse og uten at det er vurdert om vedkommende bør tilstås uførepensjon. De risikerer å stå helt uten inntekt.
Hvilke tiltak har og vil statsråden iverksette for å sørge for at personer på arbeidsavklaring varsles i god tid før stønaden stanses og ikke blir stående uten inntekt fordi nye, nødvendige vedtak ikke er fattet?

Begrunnelse

I Dagsavisens reportasje uttaler ansvarlig ytelsesdirektør i NAV at etaten er godt kjent med at de ikke klarer å oppfylle egne rutiner, som sier at NAV-kontoret bør være klar med sin vurdering av brukers videre rett til arbeidsavklaringspenger to måneder for utløpet av maksimal ordinær periode. Det vises til nye og mer kompliserte regler som trådte i kraft 1. januar 2018, altså for litt over ti måneder siden. Det er derfor underlig at det ikke allerede er iverksatt tiltak for å hindre at det er brukerne som må ta denne belastningen. Det framstår også som underlig at denne informasjonen skulle være ukjent for statsråden, slik statsrådens svar til Dagsavisen 8. november kan tyde på. Jeg viser i den forbindelse til statsrådens svar til undertegnede i Dokument 15:24 (2018-2019) om ME-pasienters særlige utfordringer i møte med NAV nettopp når det gjelder arbeidsavklaring som utløper uten at vurdering av uføretrygd er igangsatt. Der svarer statsråden blant annet at det allerede er bevilget utredningsmidler for å se nærmere på brukerløpet for personer på arbeidsavklaringspenger.
I statsbudsjettet for 2019 står det dessuten at et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. Det går samtidig fram at regjeringen er godt kjent med at saksbehandlingstida for en rekke ytelser, herunder uføretrygd, øker. Det framgår også av statsbudsjettet at uføretrygd er det reelle alternativet for halvparten av dem som avslutter sin periode på arbeidsavklaringspenger. I tillegg vises det i budsjettproposisjonen til at andelen avslag og andelen omgjøringer etter klage på vedtak er forholdsvis høy for en del ytelser. Det er ikke presisert hvilke, men det er i hvert fall nærliggende å anta at forlengelse av perioden på arbeidsavklaringspenger i påvente av behandling av uføretrygd, kan være én av dem.
Et annet moment som gjør at det virker merkelig at statsråden skulle være ukjent med de opplysningene som framkommer gjennom Dagsavisen, er at Sivilombudsmannen i brev av 1. juni 2018 til Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyste at ombudsmannen den siste tida hadde mottatt flere henvendelser fra personer som hadde opplevd å få sin ytelse stanset uten forutgående varsel eller vedtak. Sivilombudsmannen anslår at de har mottatt i overkant av 20 klager, sannsynligvis flere.
Siden problemstillingen er godt kjent i direktoratet, er det underlig at den tilsynelatende skal være ukjent for regjeringen. Da bør det i så fall snarest innføres rutiner for varsling oppover i systemet, når slike ting skjer. Uansett hva som er tilfelle, er det lite forsvarlig at en praksis, der personer i en vanskelig situasjon, både økonomisk og helsemessig, må ta belastningen for at NAV ikke har nok ressurser til å behandle sakene i henhold til egne retningslinjer for god publikums- og saksbehandling. Det virker på denne bakgrunn også underlig at regjeringen i statsbudsjettet 2019 nok en gang pålegger Arbeids- og velferdsetaten et generelt kutt i driftsbevilgningene, på hele 57,5 millioner kroner.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det er riktig, som også omtalt i Dagsavisen 7. november, at Arbeids- og velferdsetaten i en del saker ikke har avklart den videre retten til arbeidsavklaringspenger eller andre ytelser før vedtaket om arbeidsavklaringspenger har løpt ut. Dette er svært uheldig, noe som både jeg og direktoratet selv har gitt tydelig uttrykk for.
Situasjonen har oppstått i etterkant av innføringen av nytt regelverk for arbeidsavklarings-penger og ny arbeidsdeling av saksbehandlingen internt i Arbeids- og velferdsetaten fra 1. januar 2018. Alle som ved inngangen til 2018 hadde mottatt arbeidsavklaringspenger i fire år eller mer, må i løpet av 2018 få vurdert om de har rett til å få forlenget perioden ut over fire år etter det nye regelverket.
I de tilfellene hvor vedtaket har utløpt, skal det fattes et nytt vedtak. Dersom dette vedtaket innebærer fortsatt rett til arbeidsavklaringspenger, vil pengene bli etterbetalt fra stans-tidspunktet. Dersom vilkårene for fortsatt rett til arbeidsavklaringspenger ikke lenger er oppfylt, fattes det et nytt vedtak om opphør av ytelsen, som det kan klages på til NAV Klageinstans og eventuelt ankes inn for Trygderetten.
Dessverre har som nevnt Arbeids- og velferdsetaten i en del tilfeller ikke fått gjennomført denne vurderingen før gjeldende vedtak utløp. Det er derimot ikke riktig at departementet ble kjent med denne saken gjennom oppslaget i Dagsavisen, og det har vært dialog med direktoratet om hvordan Arbeids- og velferdsetaten raskest mulig skal få oversikt over og kontroll med situasjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at disse sakene skal ha prioritet i enhetene som behandler arbeidsavklaringspenger, og at det er satt inn ressurser der det er behov for det.
Direktoratet har videre opplyst om at situasjonen er i bedring og at det per nå dreier seg om ca. 500 saker. Både departementet og direktoratet er som nevnt tydelige på at dette er en situasjon der det er viktig å jobbe raskt og systematisk for å komme ajour, først og fremst av hensyn til de brukerne som er rammet. Det er samtidig viktig å presisere at dette er en forbigående situasjon, da det er de nye reglene for å vurdere forlengelse av arbeidsavklaringspenger som har ført til en særskilt høy saksmengde i innføringsåret.
Jeg vil for øvrig også legge til at det i gjeldende regelverk er en adgang til å gi arbeids-avklaringspenger under behandling av et krav om uføretrygd. Arbeidsavklaringspengene kan gis i inntil fire måneder når personen skal vurderes for uføretrygd. Dersom kravet ikke er behandlet innen den fastsatte vedtaksperioden, kan perioden forlenges i inntil fire nye måneder. Formålet med bestemmelsen er å sikre medlemmet inntekt i perioden søknaden om uføretrygd blir behandlet.
Det er først når medlemmet har fått et nytt vedtak etter NAV-loven § 14a hvor det fremgår at han eller hun har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte og vedkommende søker om uføretrygd, at det kan gis arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen. Stønadsperioden løper som hovedregel fra søknadstidspunktet for uføretrygd. Formålet med bestemmelsen er nettopp å sikre at personer som søker om uføretrygd ikke blir stående uten inntekt når makstiden på arbeidsavklaringspengene er nådd.