Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:317 (2018-2019)
Innlevert: 08.11.2018
Sendt: 08.11.2018
Besvart: 16.11.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Mener statsråden at sauebøndene i Nord-Østerdal får dekket sine økonomiske tap knyttet til ulveangrepene i sommer på like vilkår som sauebøndene i Oppland, Akershus og Oslo fikk i 2017?

Begrunnelse

I 2017 fikk beitebrukere i Oppland og Hurdal kommune tilkjent erstatning for tap av 838 sau tapt til ulv. Klima- og miljødepartementet erkjente da at erstatningsordningene ikke var tilstrekkelig for å dekke det økonomiske tapet som oppstår ved omfattende ulveangrep utenfor ulvesona. Det ble derfor gitt egne retningslinjer for erstatningsoppgjøret til fylkesmannen i Oslo, Akershus og Oppland.

Med bakgrunn i retningslinjer fra KLD åpnet fylkesmannen i Oppland, Akershus og Oslo i 2017 for at den enkelte sauebonde kunne søke om:

• Tapt utmarksbeitetilskudd ved at dyr ikke har vært 5 uker på utmarksbeite.

• Kompensasjon for ekstraordinært tilsyn, inkludert kjørekostnader, utover det som dekkes av gjeldende kompensasjonsordninger.

• Merkostnader som følge av tidlig nedsanking og hjemmebeite, og som ikke allerede dekkes av gjeldende kompensasjonsordninger.

Det ble også åpnet for at de uten faktiske tap av husdyr, men som likevel hadde blitt påført merkostnader, kunne søke om erstatning.

Det er i løpet av årets beitesesong dokumentert DNA fra seks ulver i Nord-Østerdal som ligger innenfor beiteprioritert område. Det er så langt antatt at disse har tatt 875 sau/lam. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit har i brev av 23.08.2018 bedt KLD om at sauebøndene i Nord-Østerdal får en tilsvarende erstatningsordning som sauebøndene i Oppland, Akershus og Oslo fikk i 2017.

I brev av 29.10.2018 svarer KLD at «Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak» (FKT-forskriften) i tilstrekkelig grad dekker det økonomiske tapet utover de ordinære erstatningsordningene. Herunder viser KLD til at satsen for hjemmebeite er økt med én krone per dyr per dag for å dekke tapt utmarksbeitetilskudd. Siden utmarksbeitetilskuddet er kr. 185,- per dyr forutsetter dette at sauene må ha beitet i 185 dager på hjemmebeite for at tapt tilskudd skal dekkes opp. Dette er ikke mulig i Nord-Østerdal hvor lengden på beitesesongen normalt er 135 dager.

KLD åpner i brev av 29.10.18 heller ikke for at det kan søkes om erstatning for sauebøndene i Nord-Østerdal hvor gjeldende satser ikke sikrer tilstrekkelig erstatning. Dette ble gjort for sauebøndene i Oppland, Akershus og Oslo i 2017. Det er heller ikke åpnet for at de uten tap av husdyr, men som likevel har blitt påført merkostnader som følge av ulvens tilstedeværelse, kan søke om erstatning slik som ved fjorårets erstatningsordning.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg mener dagens ordninger etter forskriften om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) og erstatningsforskriften er gode, og at disse ordinære ordningene legges til grunn både for Nord-Østerdalen og fremtidige situasjoner hvor det er behov for forebyggende tiltak på grunn av store tap av beitedyr til rovvilt.

Et viktig prinsipp i praktiseringen av dagens FKT-forskrift er at tilskuddsmidler til forebyggende tiltak på forhånd må avklares med fylkesmannen. Dette er nødvendig for å sikre kontroll med kostnadene, at disse er innenfor gjeldende budsjettrammer og at tiltaket har forebyggende effekt i tråd med kravet om dette i FKT-forskriften.

I fjor sommer var det store tap av sau til ulv i Oppland og Akershus. På generelt grunnlag ga staten lovnad om økonomisk kompensasjon, og det ble utarbeidet midlertidige retningslinjer for oppgjøret som blant annet innebar at det ble utbetalt tilskudd også til beitebrukere som ikke på forhånd hadde avklart sine utgifter med fylkesmannen. Det har hele veien blitt informert om at dette var en midlertidig ordning.

Etter oppgjøret i 2017 ble forslag om nasjonale satser for hjemmebeite og tidlig nedsanking sendt på alminnelig høring. Nye permanente satser ble vedtatt i mars 2018. Satsene er utformet slik at de også tar høyde for ekstraordinære situasjoner slik som i Nord-Østerdalen.

Ser man på tapsomfanget er jeg enig i at det er likheter mellom situasjonen i Oppland og Akershus i fjor og situasjonen i Nord-Østerdalen i år. Samtidig er det klare forskjeller. I 2018 har staten hele tiden kommunisert at de ordinære ordningene og de nasjonale satsene skal legges til grunn for oppgjøret i Nord-Østerdalen. Videre er det forskjeller mellom Nord-Østerdalen i år og Oppland og Akershus i fjor med tanke på hvor godt forberedt man var på at skader kan oppstå, og erfaringen med å håndtere slike situasjoner. Fylkesmannen i Hedmark har forløpende fulgt opp situasjonen i Nord-Østerdalen i år, og gitt tilsagn om tilskudd til å dekke en rekke forebyggende tiltak som utvidet og ekstraordinært tilsyn, hjemmebeite, forsinket beiteslipp, flytting av dyr, tidlig nedsanking og fellingsvederlag

Beitebrukere som har fått husdyr drept eller skadet av rovvilt, vil også få tap og følgekostnader erstattet etter erstatningsforskriften innen utgangen av året. Følgekostnadene kan omfatte blant annet økt arbeidsforbruk i beitetiden, og erstatningen kommer i tillegg til de tapsforebyggende tiltakene fylkesmannen allerede har gitt tilsagn om å dekke etter FKT-forskriften.

Når det gjelder kompensasjon for tapt utmarksbeitetilskudd, dekker den nye nasjonale satsen for hjemmebeite dette fullt ut. De nasjonale satsene er fastsatt på bakgrunn av en faglig gjennomgang fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), hvor bortfall av utmarksbeitetilskudd utgjør 1,85 kroner av satsen for hjemmebeite på 8 kroner per dyr per døgn. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig beiteperiode på 100 døgn. Den nasjonalt fastsatte satsen dekker dermed hele det tapte utmarksbeitetilskuddet på 185 kroner som følge av hjemmebeite.