Skriftlig spørsmål fra Ingalill Olsen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:320 (2018-2019)
Innlevert: 08.11.2018
Sendt: 09.11.2018
Besvart: 16.11.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Ingalill Olsen (A)

Spørsmål

Ingalill Olsen (A): Er det rimelig at kommuner som har stilt opp for å løse en nasjonal utfordring knyttet til å bosette flyktninger gjennom å bygge flyktningeboliger, nå må betale deler av tilskuddet tilbake dersom boligene blir solgt eller benyttes til andre formål?

Begrunnelse

I 2014 og 2015 bygde Porsanger kommune flere flyktningeboliger, på oppfordring fra IMDI. Formelt forvaltes boligene av kommunens boligstiftelse, og kommunen har stilt husleiegaranti. Boligene er bygget med tilskudd fra Husbanken.
I dag, når nasjonal politikk på området har endret seg, og Porsanger ikke lengere er en aktuell bosettingskommune så har dette blitt en stor utgiftspost for dem og andre kommuner i samme situasjon. Vadsø kommune velger nå å selge unna sine flyktningeboliger med tap for å minske driftskostnader og mindre framtidige tap. Lavangen kommune i Troms har en lignende situasjon.
I følge Husbanken kan boligene som har fått tilskudd til utleiebolig og som er registrert som "bolig for flyktninger" også leies ut til andre vanskeligstilte (personer eller grupper) med behov for helhetlig hjelpeapparat.
Boligene er spredtbygd for å bidra til integrering i de ulike boligfeltene i Lakselv sentrum. Dersom Porsanger kommune skulle bygd flere boliger til personer med behov for helhetlig hjelpeapparat ville boligene blitt bygget samlet for å optimalisere et tjenestetilbud, i tråd med nasjonale føringer.
En slik rask oppbygging og plutselig nedbygging har stilt mange kommuner i en vanskelig situasjon.
Det var bakgrunnen for at også KS kom på banen for å få en kompensasjonsordning på plass i 2017-budsjettet. Det ble avsatt 20 millioner kr, som nok var klart lavere enn det reelle behovet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Mange kommuner viste stort engasjement i arbeidet med å bosette flyktningene som kom i 2014 og 2015. For å bistå kommunene i dette arbeidet, ble Husbankens tilskudd til utleieboliger styrket. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet kan gis til både kjøp, oppføring og ombygging av bygg til boliger. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Flyktninger er én av flere målgrupper for tilskuddsordningen. Når antall flyktninger og behovet for boliger til denne gruppen reduseres, kan kommunene benytte og leie ut boligene til andre innbyggere i målgruppen for ordningen. Dette er personer som er midlertidig eller varig vanskeligstilte på boligmarkedet. For denne tilskuddsordningen er det ingen føringer om at boligene skal forbeholdes vanskeligstilte "med et behov for helhetlig hjelpeapparat". Dersom boligene leies ut i henhold til formålet, vil vilkårene for tildeling av tilskuddet være oppfylt og det vil ikke stilles tilbakebetalingskrav.
Krav om tilbakebetaling vil først inntreffe dersom boligene benyttes til andre enn personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. I stedet for å selge boligene fordi behovet for boliger til flyktninger er redusert, vil jeg oppmuntre til at kommunene tar boligene i bruk i deres ordinære boligsosiale arbeid. Husbanken har mye erfaring og bred kompetanse med å bistå kommunene i dette arbeidet og går gjerne i dialog med kommuner om videre bruk av boligene.