Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:329 (2018-2019)
Innlevert: 08.11.2018
Sendt: 09.11.2018
Besvart: 16.11.2018 av finansminister Siv Jensen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Vil regjeringen vurdere å gjøre unntak fra reglene om å holde tilbake SSB-tall for handel med udemokratiske stater, med stater hvor det begås alvorlige brudd på menneskerettighetene, eller i situasjoner der norsk frarådningspolitikk mot næringsliv brytes?

Begrunnelse

Saudi-Arabias katastrofale krigføring i Jemen og drap på opposisjonelle har på ny aktualisert hvor viktig det er å påse at virksomheten til norsk næringsliv ikke bidrar til å styrke og legitimere massive brudd på menneskerettigheter, folkeretten og internasjonal humanitærrett.

En ny rapport fra Støttekomiteen for Vest-Sahara viser at omfanget av såkalt ‘undertrykking’ av samhandelstall i SSBs statistikker, det vil si å holde tilbake publisere slike tall, er økende. Tilbakehold av slike tall praktiseres for at lovlig utenrikshandel i SSB-statistikkene - av viktige konkurransehensyn - ikke skal kunne spores tilbake til selskapene som står bak handelen. Problemet er at denne praksisen også fratar sivilsamfunnet mulighet til å kjenne detaljene i handelen med stater som er ansvarlige for okkupasjon og krigføring eller andre alvorlige menneskerettighetsbrudd mot egen eller andre lands befolkning.

Tallene fra rapporten viser at norske importører av varer fra nettopp slike land, er blant de som oftest får innvilget undertrykking av sine handelstall i SSB.

Praksisen med å la hensynet til konkurransesensitive samhandelsdata få forrang framfor åpenhet om norsk handel med regimer som bryter folkeretten eller menneskerettighetene, fremstår er ikke nødvendigvis forenelig med verdier som forsvar for folkeretten og menneskerettighetene.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: SSB er ifølge statistikkloven § 4-1 en faglig uavhengig virksomhet, administrativt underlagt Finansdepartementet. Etter vår oppfatning vil den endringen som det bes om i spørsmålet falle inn under SSBs uavhengighet.

Finansdepartementet har også vært i kontakt med SSB om bakgrunnen for saken, som opplyser om følgende:

Det er vanlig praksis i produksjonen av økonomisk statistikk å beskytte, eller «undertrykke», enkeltforetaks data ved ikke å publisere statistikk for aggregater når få foretak dominerer tallene. Vanligvis oppnås dette gjennom å slå sammen aggregater slik at ingen enkeltforetaks informasjon kan utledes av statistikken.

For de fleste av SSBs økonomiske statistikker vurderes dominansen rutinemessig før statistikken publiseres, men for statistikk over utenrikshandel med varer er det vanlig med såkalt passiv undertrykking. Det vil si at foretaket selv må be om at SSB gjør en vurdering av dets dominans i en konkret varegruppe, og følgelig om det kan undertrykkes.

Dersom foretakets dominans tilfredsstiller minst ett av følgende kriterier vil SSB undertrykke varegruppen ved å slå den sammen med andre undertrykte detaljerte data og om nødvendig også slå sammen mer aggregerte varegrupper:

- Varegruppen omfatter data fra tre eller færre foretak.

- Ett foretak utgjør over 90 prosent av varegruppens verdi eller mengde.

- To foretak utgjør over 95 prosent av varegruppens verdi eller mengde.

Passiv undertrykking i tråd med ovennevnte er også forordnet i Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009, artikkel 10, og dominanskriteriene over er i tråd med SSBs generelle praksis for undertrykking og ivaretakelse av konfidensialitet i øvrig økonomisk statistikk.

SSBs praksis for vurderinger av et foretaks dominans påvirkes verken av hvilket land eller hvilke varegrupper handelen gjelder. Dersom et foretak ber om undertrykking, vil kriteriene over anvendes likt for alle varegrupper og land.

Når det gjelder påstanden om at «norske importører fra nettopp slike land» får innvilget undertrykking i større grad enn andre, vil det være åpent for tolkning, blant annet basert på en vurdering av hvilke land det er snakk om. Dersom en ser på utviklingen i import- og eksportverdiene som er undertrykt i SSBs utenrikshandelsstatistikk siden 2007, er det vanskelig å se noen tydelig og vedvarende økende tendens. Heller ikke som andel av samlet import eller fastlandseksport er det noen tydelig økning over perioden. Det er heller ingen økning i antall foretak som har bedt om eller fått innvilget undertrykking av utenrikshandelsstatistikk de siste ti årene.

Det er en viss økning i antall varenummer som er undertrykt. Dette skyldes imidlertid endringer i tolltariffen, hvor nye varenumre ved oppsplitting «arver» undertrykkingen fra det gamle, ikke at flere varetyper undertrykkes.



Med hilsen