Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:330 (2018-2019)
Innlevert: 08.11.2018
Sendt: 09.11.2018
Besvart: 16.11.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Er den økte sykehuskøen ved Sørlandet sykehus i tråd med regjeringens politikk, eller vil statsråden ta grep for å få ned køen og fristbruddene, og er statsråden enig i at en styrking av sykehusøkonomien utover dagens situasjon kunne vært et bidrag til arbeidet med å redusere sykehuskøen ved Sørlandet sykehus?

Begrunnelse

Fædrelandsvennen kan 8.november fortelle at sykehuskøen ved Sørlandet sykehus har økt med 2.000 de siste 2 årene, til 13.000 pasienter som har fått henvisning til sykehuset, men som ennå ikke har kommet inn til sin første time. Det er også den samme tendensen når det gjelder økning i antall fristbrudd. Årsaken er først og fremst manglende kapasitet til å ta i mot og behandle pasienter.
Arbeiderpartiet har i sine alternative statsbudsjetter både for 2018 og 2019 lagt inn en styrking av sykehusøkonomien, som ville gitt Sørlandet sykehus anslagsvis cirka 50 millioner mer hvert av disse årene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringens mål er å redusere gjennomsnittlig ventetid til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Jeg har satt som mål for de regionale helseforetakene at gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i 2018, sammenliknet med 2017. Det langsiktige målet er at gjennomsnittlig ventetid skal være under 50 dager innen 2021. Videre er det mål om at pasientene ikke skal oppleve fristbrudd.
Gjennomsnittlig ventetid er redusert med 13 dager totalt fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2018. Reduksjonen er på 24 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling og 8 dager for psykisk helsevern voksne. Andelen fristbrudd er redusert med 4,2 prosentpoeng i denne perioden.
Regjeringen har oppnådd gode resultater. Våre valg av løsninger virker. I våre seks budsjetter har vi lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst i sykehusene som ligger over veksten den rødgrønne regjeringen la til rette for på sine åtte budsjetter. Vi har gitt pasientene økt valgfrihet gjennom fritt behandlingsvalg. Pakkeforløp for kreft gir pasientene definerte tider til utredning, diagnostisering, og oppstart behandling. Pakkeforløp for psykisk helsevern, rus og hjerneslag innføres nå.
Det er ikke satt egne måltall for reduksjon i antall pasienter som venter på oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Jeg har valgt å legge vekt på å redusere ventetider og fristbrudd, fordi det er det som betyr mest for den enkelte pasient. Det er likevel viktig å følge med på antallet ventende, som et bilde på den totale kapasiteten i spesialisthelsetjenesten. Også her har det vært en betydelig reduksjon de siste årene. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2018 er antall ventende redusert med 71 000.
Indikatoren antall ventende er knyttet til de som venter på oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Det er også viktig å rette oppmerksomhet mot flyten og kapasiteten i det videre pasientforløpet. Jeg har bedt helseregionene etablere "passert planlagt tid" som en styringsindikator. Indikatoren måler antall og andel pasientavtaler som er forsinket i forhold til planlagt time – både nyhenviste og pasienter som er i et forløp. Tall publisert 19. oktober 2018 viser at ni av ti pasientkontakter skjer innen det planlagte tidspunktet. Tallene gir oss nyttig informasjon om sykehusenes evne til å planlegge og gjennomføre gode pasientforløp. Det viktigste er likevel at sykehus bruker resultatene til å bli enda bedre.