Arne Nævra (SV): Grunne, lavereliggende våtmarker generelt, og grunne, marine våtmarker spesielt, taper ofte i konkurransen med utbyggingsinteresser. Vi har de seinere år vært vitne til at det ene verdifulle, marine gruntområde etter det andre har blitt utfylt og nedbygd.
Hva vil statsråden gjøre for å stanse det store tapet av marine våtmarker gjennom utfyllinger o.l., og vil han ta initiativ til at Departementet prioritere aktivt marint delta som utvalgt naturtype?
Begrunnelse
Våtmarka er en særlig rik og verdifull naturtype, der primærproduksjon og artsdiversiteten ofte er svært høy. Samtidig er våtmarka blant naturtypene med dårligst naturindeks, og situasjonen forverres stadig. Dette skyldes hovedsakelig at norsk naturlovgivning ikke klarer å beskytte arealer med våtmark, og norske kommuner gjør derfor stadige arealbeslag o.l. i våtmarker i fjære, elvedelta og myr.
Av 82 fugleartene på den norske rødlisten er 34 arter (41 prosent) sterkt tilknyttet våtmark. Dette reflekterer på mange måter tilstanden for våtmarkene våre. Fugler regnes som spesielt godt egnet som indikatorer for miljøtilstand, både fordi de er lette å registrere, og fordi de raskt responderer på negative og positive påvirkningsfaktorer, slik det også kommer frem i NOU-rapport 2005:5 – Enkle signaler i en kompleks verden. Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling. Ved å bevare habitater og økosystemer som er viktige for fugler, bevarer vi dermed også et bredt spekter av biologisk mangfold på en effektiv måte. Det var nettopp fuglefaunaen i et område vi brukte som indikator for verneverdien da de fylkesvise verneplanene for våtmark så dagens lys fra 1970-tallet og utover. Jeg hadde sjøl gleden av å jobbe ut en av disse, nemlig gjennom engasjement hos Fylkesmannen i Buskerud.
Som påpekt i Naturmangfoldsmeldinga inneholder norsk rødliste for naturtyper fra 2011 tilsammen 16 naturtyper i våtmark, hvorav 9 er vurdert som truet.
Marin våtmark inkluderer store og små marine elvedelta og gruntvannsområder i overgangen mellom land og sjø. Mange av disse blir tørrlagt ved fjære sjø. De naturverdiene som går tapt er vanskelige å gjenskape gjennom restaurering. Over tid representerer store og små inngrep et nettotap av naturlige habitater med særlig verdi for trekkfugler og fugler tilknyttet marine våtmarksområder. Siden et stort antall individer og arter fra store områder er innom disse høyproduktive områdene, representerer de naturverdier langt utover sitt eget areal.
Våtmarksdelene av deltaområder er spesielt viktige for fugler. Utviklingen for denne typen våtmark har vært særlig alvorlig, og ødeleggelsene større enn for en del annen våtmark. Det er registrert 290 elvedelta i Norge som er større enn 250 dekar (0,25 kvadratkilometer). Av disse er 45 så sterkt berørt av inngrep, at de helt har mistet sin funksjon som naturlig økosystem Av 15 elvedeltaer i Midt- og Vest-Norge er totalt 86 prosent av landarealet nedbygd eller nyttet til intensivt jordbruk. Utviklingen skyldes bl.a. kunstige endringer (f.eks. utretting) av naturlige elveløp, oppdyrking og nedbygging til industriområder og boligformål. Det er grunn til å tro at små marine deltaområder også er sterkt påvirket.
I år ble deler av Drevjaleira våtmarksområde i Vefsnfjorden fylt igjen. Det er uholdbart at gamle og nye arealplaner og reguleringsplaner gjør at den negative utviklingen får fortsette, selv i regioner der den samlede belastningen har vært betydelig. Arealene får vi aldri tilbake – dette er natur som vanskelig kan restaureres.
Jeg er kjent med at Norsk Ornitologisk Forening har sendt Departementet et brev der samme spørsmål reises, og mye av deres argumentasjon har jeg gått igjennom og gjort til mine her.