Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:331 (2018-2019)
Innlevert: 09.11.2018
Sendt: 09.11.2018
Besvart: 19.11.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Grunne, lavereliggende våtmarker generelt, og grunne, marine våtmarker spesielt, taper ofte i konkurransen med utbyggingsinteresser. Vi har de seinere år vært vitne til at det ene verdifulle, marine gruntområde etter det andre har blitt utfylt og nedbygd.
Hva vil statsråden gjøre for å stanse det store tapet av marine våtmarker gjennom utfyllinger o.l., og vil han ta initiativ til at Departementet prioritere aktivt marint delta som utvalgt naturtype?

Begrunnelse

Våtmarka er en særlig rik og verdifull naturtype, der primærproduksjon og artsdiversiteten ofte er svært høy. Samtidig er våtmarka blant naturtypene med dårligst naturindeks, og situasjonen forverres stadig. Dette skyldes hovedsakelig at norsk naturlovgivning ikke klarer å beskytte arealer med våtmark, og norske kommuner gjør derfor stadige arealbeslag o.l. i våtmarker i fjære, elvedelta og myr.
Av 82 fugleartene på den norske rødlisten er 34 arter (41 prosent) sterkt tilknyttet våtmark. Dette reflekterer på mange måter tilstanden for våtmarkene våre. Fugler regnes som spesielt godt egnet som indikatorer for miljøtilstand, både fordi de er lette å registrere, og fordi de raskt responderer på negative og positive påvirkningsfaktorer, slik det også kommer frem i NOU-rapport 2005:5 – Enkle signaler i en kompleks verden. Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling. Ved å bevare habitater og økosystemer som er viktige for fugler, bevarer vi dermed også et bredt spekter av biologisk mangfold på en effektiv måte. Det var nettopp fuglefaunaen i et område vi brukte som indikator for verneverdien da de fylkesvise verneplanene for våtmark så dagens lys fra 1970-tallet og utover. Jeg hadde sjøl gleden av å jobbe ut en av disse, nemlig gjennom engasjement hos Fylkesmannen i Buskerud.
Som påpekt i Naturmangfoldsmeldinga inneholder norsk rødliste for naturtyper fra 2011 tilsammen 16 naturtyper i våtmark, hvorav 9 er vurdert som truet.
Marin våtmark inkluderer store og små marine elvedelta og gruntvannsområder i overgangen mellom land og sjø. Mange av disse blir tørrlagt ved fjære sjø. De naturverdiene som går tapt er vanskelige å gjenskape gjennom restaurering. Over tid representerer store og små inngrep et nettotap av naturlige habitater med særlig verdi for trekkfugler og fugler tilknyttet marine våtmarksområder. Siden et stort antall individer og arter fra store områder er innom disse høyproduktive områdene, representerer de naturverdier langt utover sitt eget areal.
Våtmarksdelene av deltaområder er spesielt viktige for fugler. Utviklingen for denne typen våtmark har vært særlig alvorlig, og ødeleggelsene større enn for en del annen våtmark. Det er registrert 290 elvedelta i Norge som er større enn 250 dekar (0,25 kvadratkilometer). Av disse er 45 så sterkt berørt av inngrep, at de helt har mistet sin funksjon som naturlig økosystem Av 15 elvedeltaer i Midt- og Vest-Norge er totalt 86 prosent av landarealet nedbygd eller nyttet til intensivt jordbruk. Utviklingen skyldes bl.a. kunstige endringer (f.eks. utretting) av naturlige elveløp, oppdyrking og nedbygging til industriområder og boligformål. Det er grunn til å tro at små marine deltaområder også er sterkt påvirket.
I år ble deler av Drevjaleira våtmarksområde i Vefsnfjorden fylt igjen. Det er uholdbart at gamle og nye arealplaner og reguleringsplaner gjør at den negative utviklingen får fortsette, selv i regioner der den samlede belastningen har vært betydelig. Arealene får vi aldri tilbake – dette er natur som vanskelig kan restaureres.
Jeg er kjent med at Norsk Ornitologisk Forening har sendt Departementet et brev der samme spørsmål reises, og mye av deres argumentasjon har jeg gått igjennom og gjort til mine her.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Representanten tar opp et viktig tema for norsk naturmangfold. Områdene på grunt vann og i fjæresonen og i marine deltaer er produktive og har viktige funksjoner for mange arter. Påvirkningene på arter og naturtyper i disse områdene er i det alt vesentligste knyttet til forskjellige former for arealinngrep, arealbruk, forurensing, havforsuring og klimaendringer.

Stortingsmeldingen om naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)) er et solid og godt verktøy for å ta vare på norsk natur. Den inkluderer naturligvis arbeidet for å ta vare på marine gruntvannsområder, fjæresone, marine deltaer og andre naturtyper som er viktige for fugl og naturmangfold forøvrig. Jeg arbeider aktivt for å følge opp tiltakene som er beskrevet i meldingen og de supplerende tiltakene som Stortinget vedtok.

Miljødirektoratet – i samråd med berørte direktorater fra andre sektorer – har fått i oppdrag av departementet å lage en samlet vurdering med forslag til hvordan vi best kan ta vare på den truede naturen det haster mest for. Jeg vil motta denne tilrådningen ved årsslutt.

Naturtyper som er definert som truet på Norsk rødliste for naturtyper (2011) inngår i denne tilrådningen. Aktivt marint delta er en slik truet naturtype. Det samme er flere naturtyper i marine gruntvannsområder, nærmere bestemt naturtypene sukkertareskog Skagerrak og sukkertareskog Nordsjøen. Naturtypen ålegraseng er ikke definert som truet, men vil også bli vurdert i denne sammenheng siden den er viktig for mange truede arter. Utvalgt naturtype er et av flere mulige virkemidler som kan være aktuelt for disse naturtypene. Samtidig kan det også være andre virkemidler som er egnet til å ta vare på disse naturtypene. Ettersom direktoratene nå jobber med forslaget er det for tidlig å si noe om hvilke anbefalinger som kommer.

Jeg er opptatt av å sørge for at den samlede bruken av norsk natur er bærekraftig. Det betyr at hensynet til for eksempel sukkertareskog, ålegrasenger og aktive marine deltaer skal vektlegges i forvaltningen etter sektorlover og plan- og bygningsloven. Jeg forventer at både kommuner og andre vedtaksmyndigheter gjør dette.

God kunnskap er samtidig avgjørende for at vi treffer riktig med politikken. Regjeringen er nå i gang med et stort kunnskapsløft. I 2018 vil vi bruke omlag 103 millioner kroner til naturkartlegging og arbeid med det økologiske grunnkartet. Grunnkartet skal vise hvor vi finner ulike typer natur og gjøre denne kunnskapen lett tilgjengelig for bruk i ulike typer beslutninger som berører naturen vår. Det er også gjennomført en nasjonal kartlegging av viktige marine naturtyper og nøkkelområder for arter, som for eksempel tareskog, ålegrasenger og gytefelt for kysttorsk.

Vannforskriften har kvalitetsmål for miljøtilstanden i ulike vannbaserte økosystemer. Dette omfatter også elvedelta og tilknyttede biotoper i kystområdene. Målet i vannforskriften, som er Norges gjennomføring av EUs vanndirektiv i norsk rett, er at alt vann skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand og at vannmiljøtilstanden generelt ikke skal forringes. Vannforvaltningsplanene som er utarbeidet i henhold til forskriften setter klare, målbare krav til miljøtilstanden for de ulike akvatiske kvalitetselementene, slik som fisk, bunndyr og vegetasjon. Det kan gis tillatelse til nye inngrep etter gjeldende sektorlovgivning og kommunale arealplaner, men aktuell myndighet skal sørge for at vilkårene i vannforskriftens § 12 om nye inngrep oppfylles. Bestemmelsen fastslår at nye inngrep som medfører at målene for god økologisk tilstand i vannforskriften ikke kan nås, likevel kan tillates under visse forutsetninger. Disse forutsetningene er at alle praktiske tiltak for å begrense negativ utvikling gjennomføres, at samfunnsnytten av de nye inngrepene er større enn tapet av miljøkvalitet, samt at hensikten med de nye inngrepene ikke med rimelighet kan oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.

Jeg vil til slutt også trekke frem at Klima- og miljødepartementet jobber med å følge opp Stortingets bestilling om en handlingsplan for sjøfugler. Oppdraget er gitt til Miljødirektoratet, som innen sommeren i 2019 vil levere forslag til en handlingsplan.