Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:365 (2018-2019)
Innlevert: 14.11.2018
Sendt: 14.11.2018
Besvart: 21.11.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Det er usikkerhet rundt krav til og finansiering av mindre høyere akkrediterte utdanningstilbud. Institusjonene og utdanningstilbudene frykter å havne i en skvis der ordningene blir strammet inn, og usikkerheten rundt å vente utfall av behandlingen av ordningene er belastende.
Hvilke unntak i kriteriene for mindre, særlig gode utdanninger kan statsråden åpne for, hvilke vil dette kunne gjelde for, og hvordan sikres slike utdanningstilbud finansiering og forutsigbarhet?

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Private høyskoler spiller en viktig rolle gjennom å tilby utdanning innenfor blant annet velferdsstatens yrker, og representerer et alternativ til statlige universiteter og høyskoler. For private høyskoler som mottar statstilskudd i dag, er det kun et krav om at de har akkreditering for det enkelte studietilbud.
Jeg mener vi bør stille høye krav både til private og til statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Institusjonsakkreditering som vilkår for å få statstilskudd ble anbefalt av ekspertgruppen som gikk igjennom tilskuddsordningen for private høyskoler. Det er også flere private høyskoler som har vært pådriver for en slik endring.
Det følger av universitets- og høyskoleloven at en institusjonsakkreditert høyskole har faglige fullmakter til å selv etablere studietilbud på bachelornivå innenfor alle fagområder. Private høyskoler kan søke NOKUT om institusjonsakkreditering. Det er Kongen i statsråd som treffer endelig beslutning.
Departementet vil på nyåret sende på høring et forslag om lovfesting av et krav om institusjonsakkreditering for å kunne søke om statstilskudd for private høyskoler.
Jeg mener et krav om institusjonsakkreditering vil bidra til å sikre gode og robuste studietilbud ved private høyskoletilbud som får tilskudd av staten. Jeg mener derfor at hovedregelen skal være at private høyskoler må ha institusjonsakkreditering for å få statstilskudd. Departementet vil legge opp til at det blir fastsatt overgangsordninger for å gi de private høyskolene tid til å tilpasse seg nytt regelverk.
Noen særskilte tilfeller kan likevel tale for unntak fra denne hovedregelen. I høringsforslaget vil det derfor legges inn en åpning for at det unntaksvis kan gis støtte til nye institusjoner som ikke oppfyller kravene til institusjonsakkreditering, men som forventes å kunne oppnå det innen fem år.
Jeg vil understreke at robuste fagmiljøer er viktig, men universitets- og høyskolesektoren er også mangfoldig. Derfor vil det i høringen også legges frem en unntaksbestemmelse som åpner for at mindre og faglig sterke institusjoner med høy kvalitet på undervisningen kan oppnå institusjonsakkreditering, men uten at forventningene om faglig kvalitet blir redusert. I dette arbeidet vil vi være opptatt av at regelverket utformes med så tydelige og forutsigbare rammer som mulig. Det er derfor nå for tidlig å si hvordan kriteriene blir utformet. Jeg vil også være opptatt av hva sektoren selv mener når forslagene sendes på alminnelig høring.
Med et krav om institusjonsakkreditering vil syv institusjoner som i dag får tilskudd, i utgangspunktet ikke oppfylle kriteriet. Det er Norges dansehøyskole, Musikkteaterhøyskolen, Steinerhøyskolen, Bergen arkitekthøgskole, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Høgskolen for ledelse og teologi og Barratt Due musikkinstitutt. Disse institusjonene kan enten slå seg sammen med andre for å oppfylle det nye kravet eller søke om å få institusjonsakkreditering på egen hånd, dersom de oppnår kravene som stilles i hovedbestemmelsen eller i unntaksbestemmelsen om mindre og faglig sterke institusjoner.
Kunnskapsdepartementet tar sikte på at en lovproposisjon kan fremmes for Stortinget i 2019.