Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:370 (2018-2019)
Innlevert: 14.11.2018
Sendt: 14.11.2018
Besvart: 21.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Mener statsråden at unntaksbestemmelsen i lovverket dekker alle syke barn slik det fremstilles i pressemeldingen, og dersom ikke alle barn dekkes: Hvorfor samsvarer ikke opplysninger i pressemeldingen fra statsråden med det faktiske lovverket, og heller ikke med det som faktisk står skrevet i Prop. 12 L (2018-2019), punkt 2.2?

Begrunnelse

I pressemeldingen om proposisjonen der flere pleiepengespørsmål er omtalt gis det inntrykk av at det allerede er en unntaksbestemmelse som dekker alle syke barn som har oversteget tidskontoen på 1300 dager.
I Folketrygdloven § 9-12. Antall pleiepengedager, 6 ledd står det:

«Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget.»

I pressemelding fra regjeringen, 9. november 2018 står det:

«Det ble innført en dagkonto på 1 300 dager (Fem år om dagene tas ut sammenhengende), og en ny gradering som gjør at foreldre med pleiebehov ned til 20 prosent kan benytte seg av ordningen. Det er også innført en unntaksbestemmelse, som betyr at det kan gis forlengelse – uten tidsbegrensning – når dagkontoen på 1 300 dager er brukt opp.»

I Proposisjonen står det:

«Departementet minner om at det uansett kan gis pleiepenger uavhengig av kvoten dersom barnet har en livstruende sykdom som ikke er varig.»

Det står tydelig både i lovverket og proposisjonen at unntaksbestemmelsen ikke gjelder dersom sykdommen eller skaden er varig. Dette blir aldri nevnt fra statsråden når hun uttaler seg offentlig, selv om det er en svært betydningsfull del av bildet. Det som ligger i den er en forskjellsbehandling av alvorlig syke barn. Den utelater nemlig å gi inntektssikring til familiene til de alvorlig syke barna der diagnosen i utgangspunktet er en varig diagnose. Disse barna kommer også i svært ustabile perioder, og akutte situasjoner, etter at tidskvoten er brukt opp. De vil ha akkurat det samme behovet for omsorgspersonene sine hos seg under slike sårbare tider, som andre barn. Allikevel er disse barna ikke omfattet av unntaksbestemmelsen.
Det finnes også noen få barn her i dette landet som er under varig intensivpleie i hjemmet. Disse barna er helt avhengig av sine omsorgspersoner til stede for faktisk overlevelse. Disse barna er heller ikke omtalt i unntaksbestemmelsen. Unntaksregelen er også svært streng med tanke på kravet til *livstruende* sykdom eller skade. Man kan jo være alvorlig syk eller skadet, men ikke livstruende - og også ha sterkt behov for omsorgspersonene sine hos seg.
Det er heller ikke nevnt i pressemeldingen at de familiene som er innlemmet i unntaket må gå ned til 66 prosent lønn. Inntektsnedgang til 66 % lønn på begge foreldres inntekter i en familieøkonomi vil bli svært belastende, særlig der begge omsorgspersonene må være hos barna.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Pressemeldingen det vises til er sendt ut for å orientere om at Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon legges fram for Stortinget. Den er ment å være kortfattet informasjon, slik at presse og publikum for øvrig gjøres oppmerksom på saken og kan lese proposisjonen dersom de ønsker mer detaljert informasjon.
I begrunnelsen for spørsmålet skriver spørsmålsstiller at jeg, når jeg uttaler meg offentlig, aldri sier at unntaksbestemmelsen ikke gjelder ved varig sykdom. Dette medfører ikke riktighet. Jeg sa det senest i Stortinget 14. november. Regjeringen har aldri lagt skjul på at hovedregelen er fem år, og at forlengelse ut over dette er et unntak. Det gjør vi heller ikke i pressemeldingen.
Når vi i pressemeldingen viser til at det er innført en "unntaksbestemmelse", innebærer denne formuleringen at bestemmelsen ikke gjelder alle barn. Dersom alle hadde hatt rett til stønad ut over 1 300 dager, hadde dette vært hovedregelen – ikke unntaket.
Jeg er derfor ikke enig i at det i pressemeldingen gis inntrykk av at alle syke barn omfattes av unntaksbestemmelsen, og jeg kan ikke se at det er noen konflikt mellom det som står i pressemeldingen og det som står i Prop. 12 L (2018–2019).
I denne sammenheng kan det også være verdt å minne om at i den gamle pleiepengeordningen var barn med varig sykdom utelatt, aldersgrensen for å kunne motta pleiepenger for syke barn innlagt i institusjon var 12 år, foreldre kunne ikke ta ut pleiepenger samtidig og barn med et pleiebehov mindre 50 pst. Også i den gamle ordningen var det noen unntak, men ordningen var vesentlig mer begrenset enn den nye.