Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:375 (2018-2019)
Innlevert: 15.11.2018
Sendt: 15.11.2018
Besvart: 21.11.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hva gjør regjeringen for å sikre at ingen innbyggere er fratatt sin selvbestemmelse i strid med vergemålsloven og hvorfor vil ikke statsråden ta en helhetlig gjennomgang av hvor mange dette gjelder, og hvilken grad av urett de er utsatt for?

Begrunnelse

Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge Bakgrunn
VG har gjennomgått en rekke vergemålssaker og har funnet at bare det siste halvåret har 1510 nordmenn blitt beskrevet som «ikke samtykkekompetente» og fått oppnevnt verge. I følge VG har Fylkesmannen snakket kun snakket med 74 av disse personene.
Ifølge VG-saken 14.11.18 har justisministeren ingen planer om å undersøke saken nærmere, og sier at han ikke vil forskuttere noe før granskingen av Tolga-saken er avsluttet.
Riksrevisjonens rapport om vergemålsreformen avdekket en praksis som ikke er en rettstat verdig. I to tredjedeler av sakene som riksrevisjonen gjennomgikk, var vergemålet generelt utformet og ikke tilpasset individet slik vergemålslovens § 21 og § 25 krever. Riksrevisjonen avdekket også at vergemålsmyndighetene i halvparten av sakene ikke hadde pratet med personen under vergemål. En kan altså ikke vite om vergemålet er frivillig, selv om dette er hovedregelen og presisert i vergemålslovens § 20.
I mars 2018 kom justisdepartementet med tolkningsuttalelsen «§§ 20 og 33 - Vergemålsloven §§ 20 og 33 – samtykkekompetanse» for å presisere forholdet mellom samtykkekompetanse og rettslig handleevne. Tolkningsuttalelsen skulle bidra til å unngå at personer ble fratatt sin selvbestemmelse uten rettsikkerhetsgarantier. En skulle ikke både ha full rettslig handleevne og samtidig være fratatt samtykkekompetansen.
Med Tolga-saken friskt i minne, kan det tyde på at praksisen ikke bare gjelde Tolga, men at et ukjent antall mennesker i realiteten er umyndiggjort gjennom forvaltningsvedtak, uten rettsikkerhet, uten at vergemålsmyndighetene kjenner eller har vært i kontakt med dem. Som rettsstat bør vi snarest rydde opp i slike forhold.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Innledningsvis påpeker jeg at vergemål er en støtteordning for personer som har behov for bistand til å håndtere praktiske eller økonomiske forhold. Vergemål skal være et gode til hjelp og nytte for dem som kvalifiserer til å ha verge. Det er alvorlig når mennesker opplever at de påtvinges ordinære vergemål. Slik skal det ikke være. Jeg er opptatt av at feil som måtte være begått, blir raskt og effektivt rettet opp.
Justis- og beredskapsdepartementet har derfor i brev 16. november 2018 bedt Statens sivilrettsforvaltning om å legge til rette for en gjennomgang av saker hvor vergemål kan være opprettet mot den enkeltes vilje. Det er viktig å finne de riktige tiltakene som er egnet til å avdekke uønskede vergemål. Vi har derfor bedt Statens sivilrettsforvaltning om innen utløpet av november 2018 å redegjøre for hvordan gjennomgangen mest hensiktsmessig kan gjennomføres, herunder

•hvilke tiltak som skal gjennomføres
•hvem som skal gjennomføre tiltakene
•en konkret plan for gjennomføringen av tiltakene.

Vi har også bedt om en tilbakemelding på når tiltakene kan anses gjennomført.
En forsvarlig gjennomgang vil nødvendigvis ta noe tid. Statens sivilrettsforvaltning har informert om at personer som i dag har et vergemål de ikke ønsker, kan ta kontakt med fylkesmannen og be om at vergemålet oppheves. Jeg legger til grunn at også verger tar kontakt med fylkesmannen dersom den de er verge for ikke ønsker verge.
Jeg forventer at eventuelle vergemål det ikke er grunnlag for å opprettholde, blir avviklet så snart det er forsvarlig.