Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:378 (2018-2019)
Innlevert: 15.11.2018
Sendt: 16.11.2018
Besvart: 26.11.2018 av helseminister Bent Høie

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Mener statsråden det er riktig og legge ned ambulansebåten i Harstad?

Begrunnelse

Styret i UNN HF vedtok torsdag 15.11 å iverksette nedleggelse av ambulansebåten Alden fra 1. januar 2019. Styret forutsetter at kompenserende tiltak iverksettes, heter det i vedtaket. Dette innebærer at MF Lauvstad skal brukes som beredskapsferge til øyriket nord for Harstad.
Begrunnelsen fra UNN er at øyriket knyttes bedre sammen av tunneler og bruer, at båten har få akuttoppdrag i året og økonomiske faktorer. Men man er fremdeles avhengig av ei ferge over Toppsundet for å komme til og fra øyriket og inn til Harstad. For UNN handler dette tydeligvis kun om penger og økonomi. For folk som bor i øyriket, og for de mange med feriehus og hytter her ute, handler det om trygghet for eget og naboens liv og helse.
Det er ingen tvil om at responstiden for øyriket nord for Harstad blir svekket. Kortest mulig responstid er et spørsmål om liv og død. UNN har åpenbart ikke tatt i betraktning de ulike scenarier ved utrykning av ambulansebil fra Harstad til øyriket, og med ei ferge som går i ordinære ruter over Toppsundet. Når alarmen går og ferga må tas ut av ordinære ruter for å være i beredskap, vil det føre til stor frustrasjon hos de som står i fergekø på begge sider. Det skal også være opp til skipper å vurdere hviletiden dersom ferga har vært i beredskap om natten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er de regionale helseforetakene og kommunene som har ansvaret for den akuttmedisinske beredskapen. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helse Nord om et innspill i saken.
Bakgrunnen for styrevedtaket som representant Borch viser til, er at øyriket Bjarkøy fra desember 2018 knyttes sterkere sammen med ny tunnel og bruløsning. Det framgår av styresaken at behovet for ambulansebåt til akuttberedskap for Bjarkøy reduseres og at beredskapen i større grad kan ivaretas ved å øke bruken av ambulansebil og ambulansehelikopter. Endringen medfører en økonomisk besparelse i størrelsesorden 6,4 millioner kroner.
Redusert behov for ambulansebåt førte til at UNN sonderte muligheter for samarbeid rundt en samfunnsbåt. Helse Nord opplyser at UNN har hatt flere møter med blant annet Harstad kommune, Sør-Troms regionråd og andre aktuelle samarbeidspartnere for å prøve å finne løsninger for samdrift av båt med flere parter, men uten at dette har lyktes. Det framgår av styresaken at UNNs alternativ da var å inngå avtale med Troms Fylkeskommune om beredskapsferge over Toppsundet, i tillegg til ambulansebil stasjonert på UNN Harstad. Avtalen om fergeberedskap er klar til signering i løpet av neste uke, ifølge Helse Nord.
Borch viser til at fergen må tas ut av ordinær rute for å være i beredskap, at det vil føre til stor frustrasjon hos dem som står i fergekø, og at det er opp til skipper å vurdere hviletiden dersom fergen har vært i beredskap om natten. Helse Nord skriver i innspillet at ambulanseoppdrag i minst mulig grad skal påvirke ruteprogrammet for fergen. I følge rederiet, Norled, truer ikke det potensielle aktivitetsnivået mannskapets døgnhvile.
Helse Nord opplyser også at det jobbes med alternativer for båtskyss for øyer (med om lag 20 fastboende) som ikke dekkes av ferge. Her søker UNN samarbeid med andre aktører som f.eks. Redningsselskapet og sjøredningskorpset.
Ambulanseoppdrag utført av dagens ambulansebåt til Senja, Ibestad og Dyrøy er ikke avhengig av båt og kan løses med ambulansebil etter vei, ifølge Helse Nord.
Bjarkøyforbindelsen åpner for å bruke ambulansebil i kombinasjon med ovennevnte fergeberedskap. Det forutsettes at kompenserende tiltak blir iverksatt. UNN styrker som nevnt beredskapen på ambulansestasjonen i Harstad fra det tidspunktet båten legges ned, for å kunne ivareta oppdrag i øyriket. Helse Nord opplyser videre at det etableres en backup hvis ferge ikke er disponibel og for Meløyvær - hvis det ikke er mulig med helikopter. «Bjarkøy-modellen» (sykepleier som rykker ut fra sykehjemmet) videreføres.
Helse Nord viser til at beredskapen i regionen ble styrket fra 2015 med ambulansehelikopter på Evenes. Hele øyriket nås med ambulansehelikopter innen 20 – 30 minutter. Regulariteten for helikoptret i slikt kystområde vurderes å være god.
UNN har gjennom flere år hatt tett dialog med Harstad kommune for å identifisere risiko og kompenserende tiltak for øygruppen. Disse partene skal i tillegg gjennomføre en ny felles ROS-analyse vedrørende helseberedskapen. Dette arbeidet starter 4. desember 2018, ifølge Helse Nord.
Helse Nord er av den oppfatning at den vedtatte endringen kan gjennomføres forutsatt at kompenserende tiltak er iverksatt før avvikling av ambulansebåten. Med bakgrunn i prosess, utredning og identifisering av kompenserende tiltak som skal være på plass før avvikling, støtter Helse Nord RHF UNNs beslutning om å avvikle ambulansebåten.
Helse Nord skriver avslutningsvis at endringen er risikovurdert og planlagt med nøye oppfølging og evaluering. I tillegg skal ytterligere og helhetlige ROS-analyser gjøres sammen med Harstad kommune for å avdekke om det er behov for eventuelle korrigerende tiltak.