Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:383 (2018-2019)
Innlevert: 16.11.2018
Besvart: 22.11.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): I statsbudsjettet for 2018 valgte regjeringen å foreta innstramminger i stønadsordningen til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Det ble anslått at endringene i vilkårene for stønad skulle gi en innsparing på ca. 30 mill. kr.
Hvordan praktiseres denne ordningen nå i dag sammenlignet med tidligere, og hvilke konsekvenser har de innstrammingene som er gjort fått for den aktuelle pasientgruppen?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I mitt svar datert 2. februar 2018 på spørsmål nr. 736 til skriftlig besvarelse fra representanten Tellef Inge Mørland redegjorde jeg for begrunnelsene for regjeringens forslag til presiseringer i regelverket for stønadsordningen til tannbehandling for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne. Presiseringene var begrunnet med tannlegenes praktisering av stønadsordningen som hadde gått langt ut over det som er formålet med stønadsordningen og vilkårene i regelverket for stønad. Og videre: "Presiseringene innebærer dermed en innstramming i tannlegenes praktisering av regelverket, men ikke en innstramming av hvilke tilstander som gir rett til stønad til tannbehandling fra folketrygden etter pkt. 14." Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag ved behandlingen av statsbudsjettet.
Analyserapport 1-2017 fra Helfo omhandlet en omfattende kartlegging av og analyse av tannlegenes bruk av pkt. 14. Basert på rapportens innhold ble det anslått at de aktuelle presiseringer ville innebære en reduksjon i folketrygdens utbetaling på om lag 30 mill. kroner. Oversikt over Helfos utbetaling av stønad til tannbehandling viser at ved utgangen av oktober 2018 utgjorde utbetalingen om lag 46 mill. kroner. Dette innebærer en innsparing med om lag 118 mill. kroner sammenliknet med tilsvarende periode i 2017. Innsparinger for hele 2018 vil bli anslagsvis 150 mill. kroner.
Nedgangen i folketrygdens utbetaling kan forklares med en kombinasjon av færre personer som mottar stønad og at gjennomsnittlig utbetalt stønad per person er redusert. I 2017 fikk om lag 14 600 personer stønad til tannbehandling under pkt. 14. Så langt i 2018 har om lag 5 250 personer mottatt stønad under denne stønadsordningen. Helsedirektoratet anslår at for hele 2018 vil antallet bli om lag 5 900 personer. I 2017 var gjennomsnittlig utbetalt stønad per person om lag 14 200 kroner. Så langt i 2018 er tilsvarende beløp om lag 7 850 kroner.
Stønadsordningen pkt. 14 ble i 2008 omgjort fra å være en bidragsordning etter folketrygdloven § 5-22 til en stønadsordning etter § 5-6. I mitt svar til spørsmål 736 redegjorde jeg for bakgrunnen for stønadsordningen, og hvilke varige sykdoms- eller funksjonstilstander stønadsordningen har vært ment for. I 2013 ble det utbetalt 58 mill. kroner i stønad til tannbehandling under pkt. 14. Helsedirektoratet anslår at samlet utbetaling for 2018 vil bli om lag 60 mill. kroner. Dette kan tyde på at tannlegenes praktisering av stønadsordningen som følge av de presiseringer som er gjort, langt på vei er i samsvar med formålet med stønadsordningen og vilkårene for stønad.
De personer som stønadsordningen er ment for vil fortsatt få ivaretatt retten til stønad til tannbehandling. Flere personer som tannlegene tidligere sendte krav på stønad for under pkt. 14, vil kunne få nødvendig tannhelsehjelp fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i samsvar med Stortingets budsjettvedtak. Dette gjelder personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep, og/eller personer med stor angst for tannbehandling (odontofobi).
Når det gjelder de øvrige grupper som tannlegene tidligere sendte krav på stønad for, men som ikke har rett til stønad i henhold til vilkårene, har tannlegenes opplysninger vært mangelfulle. Som jeg svarte i brev av 2. februar 2018 viste Helfos analyser at diagnose ikke var oppgitt i 44 pst. av de innsendte regningene. I 40 pst. av regningene oppgis sykdommer i fordøyelsessystemet som diagnose, hvorav de fleste oppgis å være sykdommer i munnhule, spyttkjertler og kjever. Tannbehandling knyttet til slike sykdommer eksisterer det andre stønadsordninger for fra folketrygden.