Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:384 (2018-2019)
Innlevert: 16.11.2018
Besvart: 26.11.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan følger regjeringen opp økningen av tungt rusavhengige og antall unge i de åpne rusmiljøene i Oslo?

Begrunnelse

I følge Uteseksjonen i Oslo kommune og Aftenposten 4.november 2018 har det de siste årene vært en markant økning av tungt rusavhengige og av unge i de åpne rusmiljøene i Oslo. Uteseksjonen peker selv på at noe av forklaringen til veksten ligger i at politiet har redusert den systematiske tilstedeværelsen som regulerer åpne russcener. De rusrelaterte utfordringene i de større byene forsterkes også av at mange rusavhengige velger å flytte til disse byene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen satte rus- og psykisk helsefeltet på dagsordenen allerede i regjeringserklæringen, og arbeidet med å styrke disse feltene inngår som et sentralt mål for regjeringen. Ett av mine hovedmål som helseminister er å sikre bedre tjenester til personer som står i fare for å utvikle et rusproblem, og til de som har et etablert rusproblem. Det er et uttalt mål at alle skal fanges opp og hjelpes tidlig.
I regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet (2016-2020) legges det til rette for en bred tilnærming til feltet. Dette gir rom for mer ressurser til tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging.
Regjeringen har og tatt initiativ til en rusreform med formål å gi tungt rusavhengige en bedre oppfølging ved å flytte ansvaret fra justissektoren til helsesektoren. Dette handler om at samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk skal være tilbud om behandling i stedet for straff. Jeg har og i min styringsdialog med helseforetakene satt krav til økt behandlingskapasitet.
Foreløpige rapporter viser at opptrappingen har effekt på tjenestetilbudet, og det er registrert en økning i årsverksinnsats innenfor tjenester hhv rettet mot barn og unge på 7,9 prosent og tjenester rettet mot voksne på 4,3 prosent fra 2016 til 2017.
Oppfølging av mennesker med rusproblemer er en viktig oppgave for kommunene som skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Hva slags tilbud som gis og hvordan det er utformet kan være ulikt fra kommune til kommune, men mennesker med rusproblemer har akkurat de samme rettighetene som andre innbygger har etter helse- og omsorgstjenesteloven. Også arbeids- og velferdsforvaltningen har et stort ansvar for personer med rusmiddelproblemer.
Jeg er derfor glad for at resultater viser at hele 93 prosent av kommunene som mottok tilskudd til årsverk over ordningen Kommunalt rusarbeid i 2017 vurderer at midlene i stor eller svært stor grad bidrar til varig styrking av tilbudet til målgruppen.
Det er viktig for meg å understreke at utviklingen på rusfeltet følges nøye og at regjeringen har tatt flere initiativ til å bedre situasjonen for tungt rusavhengige. Det er et mål for regjeringen å styrke innsatsen mot overdosedødsfall. Blant annet har jeg gitt Helsedirektoratet i oppgave å legge til rette for forsøk med heroinassistert behandling. Regjeringen sendte nylig over Prop 13 L (2018-2019) til Stortinget. Proposisjonen inneholder forslag til endringer i sprøyteromsloven. Formålet vil være å åpne for inntak av flere narkotiske stoffer enn heroin i sprøyterom. Det åpnes også for at brukerne av ordningen skal få opplæring i, og mulighet for å prøve ut mer skånsomme inntaksmåter enn injisering.
Regjeringen har økt kommunenes inntekter og Oslo alene har i perioden 2016-2018 fått over 200 millioner kroner til arbeid med rusfeltet. De har dermed fått mulighet til å prioritere økt innsats for målgruppen som spørsmålsstilleren nevner. Jeg forventer at Oslo kommune setter inn nødvendige ressurser og målrettede tiltak for å møte de endringene som Mørland viser til.
Samlet sett mener jeg regjeringens arbeid med rusfeltet gir gode resultater og at både Oslo og landets øvrige kommuner nå står bedre rustet enn tidligere til å møte utfordringer som Mørland viser til.