Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:385 (2018-2019)
Innlevert: 16.11.2018
Sendt: 16.11.2018
Besvart: 28.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvilke positive effekter ser kunnskapsministeren av å servere mat i barnehagen, og hva er den prinsipielle forskjellen på dette og servering av et enkelt måltid i skolen?

Begrunnelse

I etterkant av fremleggelsen av Arbeiderpartiets alternativ til statsbudsjett, har det oppstått en debatt om servering av et enkelt måltid i skolen. Representanter for statsrådens parti har vært kritisk til dette, og pekt på at det er foreldrenes ansvar å sørge for at barna har med seg mat på skolen. Den samme argumentasjonen kunne vært anvendt for matservering i barnehagen. Jeg ser derfor frem til å høre statsrådens syn på det prinsipielle skillet mellom servering av mat i barnehagen og skolen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold.
Små barn spiser ofte. Fordi så mange måltider inntas i barnehagen, er måltidene en stor del av dagen og en viktig arena for mestring og utvikling for barnehagebarn. Gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud i barnehagen kan gi barna et godt grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. I ny rammeplan for barnehager er mat og måltid tillagt større vekt enn tidligere, og mat og måltid som pedagogisk verktøy er synliggjort blant annet gjennom et eget idehefte. Barnehagene er imidlertid ikke pålagt å servere måltider, maten kan like gjerne være medbrakt. Mat- og måltidsaktiviteter kan danne ramme for gode samtaler og bidra til fellesskapsfølelse og deltakelse hos barna. I tillegg til kan barna øve på praktiske ferdigheter. Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltid i barnehagen sier at barnehagen bør legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat.
I skolen er den pedagogiske virksomheten primært lagt til undervisningsfagene. Kunnskap om mat og måltider inngår i flere fag. Mat og helse er et eget fag i skolen, og kropp og helse er et hovedområde i dagens læreplan i naturfag. Spisetiden i skolen kan også ha viktige funksjoner som sosial fellesskapsarena, og felles måltider kan være et virkemiddel i skolens arbeid med læringsmiljø. Det er en utfordring at mange skoler ikke legger til rette for at elevene får god nok tid til å spise. Å fremme gode mat- og måltidsvaner i skolen er også viktig i et folkehelseperspektiv. Regjeringen har i mange sammenhenger oppfordret skolene lokalt til å finne gode løsninger for måltidene. Helsedirektoratet har også utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen.
Det er ingen prinsipiell forskjell mellom barnehage og skole når det kommer til foreldrenes ansvar for barnas kosthold. Det er heller ingen prinsipiell forskjell mellom de positive virkningene ernæringsmessige gode fellesmåltider i barnehage og skole kan ha på folkehelse eller fellesskap.
Den prinsipielle forskjellen mellom barnehagen og skolen ligger i at barnehagen er et frivillig tilbud og er foreldrebetalt med en fastsatt maksimalpris, og det er åpnet for at kostpenger kan komme i tillegg til maksimalprisen. Skolen er obligatorisk for alle og skal være gratis.
En praktisk forskjell for skoler og barnehager er bygg. Mange barnehager er bygget i nyere tid og har fasiliteter til hygienisk laging og håndtering av mat. Det er strenge hygieneregler for matlaging, oppbevaring og servering. Dette kan være krevende for skoler som ikke har fasiliteter for dette.
Verken barnehager eller skoler er pålagt å servere mat, der dette skjer er det etter lokalt initiativ og tilpasset barnehagens og skolens lokale forutsetninger.
Som kunnskapsminister er jeg positiv til at skole- og barnehageeiere er aktive i å utvikle tilbudet til barna, og også vurderer måltidene som en del av hverdagen i henholdsvis skole og barnehager. Vi har imidlertid ingen planer om å pålegge skolene en måltidsservering, både fordi det har en stor kostnadsside og fordi det vil være et stort inngripen i den lokale handlingsfriheten.