Carl-Erik Grimstad (V): Mener statsrådens at formålet med tilskuddsordningen til frivillig rusmiddelforebyggende innsats skal endres, og i så tilfelle, er det slik å forstå at det ikke lenger skal kunne gis støtte til skadeforebyggende virksomhet som ikke reduserer bruk, mens bruksreduserende tiltak uten reell skadeforebyggende effekt skal kunne få støtte?
Begrunnelse
Helse- og omsorgsdepartementet har nylig hatt en høring om tilskuddsordningen til frivillig rusmiddelforebyggende innsats i forbindelse med at tilskuddsordningen skal nedfelles i forskrift. I høringsnotatets punkt 3 s. 5 første avsnitt skriver departementet: "Formål for ordningen, målgruppe og tildelingskriterier er de samme som i dag." Likevel er det foreslått en rekke ordlyder som tilsier avvik fra dagens regelverk og praksis. Blant annet er formålet endret fra "redusere negative konsekvenser knyttet til rusmidler" til "redusere bruk av rusmidler", begrepet "forebygging" er erstattet med "primærforebygging", og det presiseres for første gang at "skadereduksjon" faller utenfor ordningen. Norges delegasjoner til FN det siste året har vært tydelige på at det er viktigere for Norge å forebygge skade ennå forebygge bruk. Dette bør være innlysende, da den eneste grunnen vi har til å forebygge bruk, er å forebygge skade. Å gjøre bruksreduksjon som virkemiddel til et mål i seg selv, vil åpne for støtte til tiltak som har liten eller til og med negativ skadeforebyggende effekt. Man kunne for eksempel tenke seg stigmatiserende holdningskampanjer blant unge som førte til utstøtelse av de med rusutfordringer, slik at disse fikk enda større problemer.
Samtidig ville et slikt mål ekskludere en rekke viktige skadeforebyggende' tiltak, for eksempel informasjon til brukere om hvordan å redusere risiko ved bruk, eller kampanjer for å la bilen stå dagen derpå hvis man har drukket seg full.