Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:411 (2018-2019)
Innlevert: 20.11.2018
Sendt: 21.11.2018
Besvart: 26.11.2018 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvilke muligheter har lærere som står utenfor skolen, eller er midlertidig ansatt, til å ta videreutdanning igjennom KFK og vil statsråden se på om det er mulig å gjøre videreutdanningstilbudet mer tilgjengelig slik at disse lærerne kan få den kompetansen som skolene nå krever ved ansettelse?

Begrunnelse

Undertegnede er gjort kjent med at en del lærere som mangler fordypning i ett/to fag opplever at det er vanskelig å få fast jobb i skolen. Skolene prioriterer lærere med fordypning som gjør at de vil nå kompetansekravene i 2025, og det blir da vanskelig for lærere uten nødvendig kompetanse å få kompetansen.
Rekruttering av kvalifiserte lærere er en viktig utfordring fremover, og undertegnede er derfor opptatt av at vi tilrettelegger for at alle lærere som mangler fordypning får mulighet for kompetanseheving.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Vi har høye ambisjoner for norsk skole. Målet er en skole der alle elever kan lykkes, uavhengig av bakgrunn. For at elevene skal oppleve læring og mestring er gode lærere helt avgjørende. Derfor har vi satt krav til kompetanse, styrket lærerutdanningen og satt i gang en omfattende satsing på etter- og videreutdanning. I år bruker vi over 1,6 milliarder til videreutdanning av lærere gjennom strategien Kompetanse for kvalitet (KFK). Faglig påfyll og utvikling kan bidra til at flere lærere blir værende i skolen. På sikt vil satsingen på lærerkompetanse bidra til at skoler over hele landet også kan innfri de nye kompetansekravene som trer i kraft i 2025. Tilbudene om videreutdanning for lærere i KFK retter seg mot alle lærere som jobber i grunnskolen, videregående opplæring, opplæring for voksne og kulturskolen, både midlertidig og fast ansatte. Det er opp til skoleeiere lokalt, i henhold til lokale planer for kompetanseutvikling, å prioritere hvilke lærere som skal få tilbud om stipend eller vikarordning for å delta på videreutdanning. Skoleledelsen må ha gode planer for kompetanseheving lokalt slik at det skapes forutsigbarhet både for skoleledelse og lærere som har behov for videreutdanning. I utgangspunktet får lærere som deltar i KFK en stipend- eller vikarordning som gjør at de kan bruke tid på videreutdanningen sin. De siste årene har det vært mulig for lærere som ikke har fått stipend- eller vikarordning å ta videreutdanning innenfor tilbudene som er opprettet, forutsatt at det er ledig kapasitet. Dette kan være lærere som av ulike grunner ikke er prioritert i skoleeiers plan for kompetanseutvikling. For disse lærerne har Utdanningsdirektoratet refundert kostnaden lærerutdanningsinstitusjonen har i tilknytning til deres studieplass. Antallet var relativt beskjedent de første årene (under 100 lærere), mens antallet nå ligger på om lag 250 deltakere. Disse lærerne kan også på vanlig måte søke om lån og stipend fra Statens Lånekasse. Dette kan de også eventuelt bruke til frikjøp fra undervisning, dersom arbeidsgiver kan tilrettelegge for det. Når det gjelder lærere som står utenfor skolen, er det fra studieåret 2017/2018 åpnet for at også disse kan ta videreutdanning i tilbudene som er opprettet for strategien. Om lag 40 lærere har så langt benyttet seg av muligheten. Videreutdanningen er imidlertid praksisbasert og den enkelte må da inngå en avtale med en skole om den praktiske delen av utdanningen. Dette kan være krevende for den enkelte, men praksisdelen er viktig for en relevant og god videreutdanning. Dette bør også være i skoleeieres interesse for å bidra til å sikre et godt rekrutteringsgrunnlag.
Jeg forstår representantens spørsmål slik at skolene nå ser til kompetansekravene ved rekruttering og at kompetansekravene indirekte kan utestenge lærere som i dag er midlertidig ansatt, vikarer eller utenfor skolen. Det er samtidig i skoleeieres egen interesse å kvalifisere så mange som mulig og sikre et godt rekrutteringsgrunnlag også for fremtiden. Departementet vil be direktoratet vurdere mulighetene for å styrke ordningene for lærere som ikke har fått stipend- eller vikarordning eller ikke jobber i skolen. Informasjonen om ordningene, både overfor skoleeiere og lærere, kan bidra til å øke søkningen fra denne gruppen lærere ytterligere. Vi har behov for flere gode lærere i tiden fremover, og jeg mener det er viktig at også lærere utenfor skolen, midlertidig ansatte eller lærere som per i dag er vikarer, får tilgang til den kompetansehevingen vi stiller krav om for å få undervise fra 2025.