Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:431 (2018-2019)
Innlevert: 22.11.2018
Sendt: 23.11.2018
Besvart: 04.12.2018 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Ser statsråden noen sammenheng mellom den manglende satsingen innen psykisk helsevern og sakene om selvmord i psykiatrien, hvordan vil statsråden sørge for en økt satsing innenfor psykisk helsevern i tiden fremover, og hvilke konkrete tiltak vil han sette inn for at antall selvmord og brudd på loven skal reduseres i psykiatrien?

Begrunnelse

NRK har i løpet av november 2018 satt fokus på selvmord i psykiatrien, gjennom flere saker de har laget. De hevder at loven er brutt i 91 av 200 saker. Onsdag 21.november melder NRK at statsråden har innkalt til møte for en gjennomgang av situasjonen.
16.august publiserte Dagens Medisin en sak der statsråden uttalte «Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur.» Dette handlet om den manglende satsingen innen psykisk helse i spesialisthelsetjenesten.
Tallene viser at man er langt fra å oppfylle regjeringens egen målsetting i «den gylne regel», om en minst like sterk satsing innen rus og psykisk helsevern som for somatikk. Helsedirektoratets nyeste tall viser at satsingen i somatikken har vært 5 ganger så stor som i psykisk helsevern i perioden 2013-2017.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I en så alvorlig sak som selvmord i psykisk helsevern er det forståelig at det spørres om mulige årsaker til og sammenhenger rundt dødsfallene. Som jeg ga uttrykk for overfor NRK Dagsrevyen i forrige uke, er det svært bekymringsfullt at det er avdekket lovbrudd i pasientbehandlingen forut for nesten halvparten av selvmordene. Det er alvorlig at de samme feilene ser ut til å gjenta seg. Det tyder på at tjenesten i for liten grad bruker tidligere hendelser til å lære av egne feil og treffe forebyggende tiltak. En sentral del av den videre oppfølgingen av denne saken vil derfor være å få kartlagt og analysert konkrete forhold som ligger til grunn for selvmord blant pasienter under oppfølging av psykisk helsevern. Dette er helt nødvendig for å kunne sette i verk mest mulig treffsikre, forebyggende tiltak i fremtiden.
Representant Mørland spør om jeg ser en sammenheng mellom manglende satsing i psykisk helsevern og sakene om selvmord i psykiatrien. Jeg mener det er nødvendig å få frem fakta og kunnskap om disse dødsfallene, før vi kan si noe om sammenhengene.
Det fremgår av regjeringens politiske plattform, Jeløya-plattformen, at psykisk helse er en av regjeringens viktigste satsingsområder. Denne regjeringen gjeninnførte fra 2014 "den gylne regel", som medfører at veksten i spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) hver for seg skal være høyere enn for somatikk. Flere pasienter enn noen gang tidligere får nå hjelp for sine psykiske lidelser. Det er et eksempel på at regjeringen prioriterer psykisk helse og rus høyt. Selv om jeg ikke er fornøyd med oppfølgingen av den gylne regel, er det forbedringer også her i 2018.
Det innføres pakkeforløp på psykisk helse og rus fra 2019. Da vil de første pasientene kunne henvises innenfor disse to områdene. Formålet med pakkeforløpene er å oppnå mer forutsigbare, sammenhengende og helhetlige tjenester for pasientene. I tillegg har det i de siste årene blitt rekruttert flere psykologer i kommunene, og fra 2020 vil det bli en lovfestet plikt for kommunene til å ansette psykolog.
Regjeringen har fulgt opp Stortingets forutsetninger og internasjonale anbefalinger om omstilling av tjenesten, slik at vi kan nå flere mennesker med psykiske lidelser der de bor og lever sine liv. Det innebærer bl.a. overføring av ressurser fra døgnbehandling til polikliniske og ambulante tjenester. Det er ikke satt kvantitative mål for antall døgnplasser, men det forutsettes å være tilstrekkelig med døgntilbud til at behovet er dekket. Utviklingen i Norge følger internasjonale trender, selv om vi fortsatt ligger svært høyt sammenliknet med andre land i omfanget av døgninnleggelser.
Vi innfører betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og TSB fra 2019. Det skal motvirke at pasienter som er utskrivningsklare i spesialisthelsetjenesten blir værende der lenger enn nødvendig og at de raskere følges opp i kommunene der de bor – i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten når behovet tilsier dette.
Det er fortsatt rekrutteringsproblemer mange steder i hjelpeapparatet og det er utfordringer å gripe tak i, men jeg deler som nevnt ikke påstanden om manglende satsing i psykisk helsevern. Regjeringen vil på nyåret legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. I nasjonal helse og sykehusplan som kommer i 2019, vil psykisk helsevern være et sentralt tema.
Når det gjelder oppfølging av saken om selvmord i psykisk helsevern, har jeg invitert bruker- og pårørendeorganisasjoner, de regionale helseforetakene, Helsetilsynet, Helsedirektoratet og Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten til møte mandag 3. desember. Formålet med møtet er å få en utfyllende og best mulig beskrivelse av sakskomplekset sett fra de ulike aktørenes ståsted og erfaringer. Et sentralt punkt vil være å få deltakernes synspunkter på hva som er de viktigste utfordringene å ta tak i, samt å drøfte hvordan de ulike aktørene kan bidra til løsninger og tiltak som kan resultere i bedre forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Møtet vil også ha betydning for det pågående arbeidet med den nye nasjonale handlingsplanen for forebygging av selvmord.