Skriftlig spørsmål fra Inger Helene Vaaten (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:440 (2018-2019)
Innlevert: 23.11.2018
Sendt: 23.11.2018
Besvart: 30.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Inger Helene Vaaten (A)

Spørsmål

Inger Helene Vaaten (A): Hvordan vil regjeringen jobbe for å komme nærmere målet om økt likestilling i arbeidslivet og hvilke tiltak vil dere gjennomføre for å redusere deltid og fremme heltidskultur, verdsette kvinnedominerte bransjer høyere, komme nærmere målet om likelønn og få flere kvinner inn i lederstillinger på alle nivåer?

Begrunnelse

Det er fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, i dag tjener kvinner 87 kr av hver 100-lapp menn tjener. Går vi tilbake til årtusenskiftet tjente kvinner 83,50 kroner av hver 100-lapp menn tjente. Lønnsgapet er altså redusert med 3.50 kroner på 18 år. Med den utviklingen vi har hatt fram til i dag vil det å tette lønnsgapet ta minst 40-50 år.
Det er også flest kvinner som jobber deltid. i følge SSB-statistikk fra 2017, jobber godt over dobbelt så mange kvinner deltid enn menn. 27 prosent kvinner og 12 prosent menn for å være konkret.
Fortsatt troner menn på toppen når det kommer til fordelingen av lederstillinger. 65 prosent menn og 35 prosent kvinner er ledere i staten, 7 av 10 menn er ledere i privat sektor og kun 22 prosent kvinner når helt til topps i næringslivet i Norge. Kun seks av 48 nyansatte toppledere har vært kvinner etter 2016. I tillegg tjener kvinnelige ledere nær 20 prosent mindre enn mannlige ledere i følge COREs Topplederbarometer for 2018.
Til tross for at kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn, vedvarer forskjellene i lønn og fordeling av lederstillinger.
Det kan ha sammenheng med at kvinner og menn fortsatt tar tradisjonelle yrkes- og karrierevalg og at kvinnedominerte bransjer og yrker verdsettes lavere enn mannsdominerte bransjer og yrker.
Skal vi oppnå likestilling i arbeidslivet, må det settes inn tiltak som møter de ulike likestillingsutfordringene.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og høy arbeidsinnsats er avgjørende for å sikre bærekraften i velferdssamfunnet i årene framover. En god arbeidsstrategi må ta mål av seg til både å øke gjennomsnittlig arbeidstid og yrkesdeltakelsen. Sysselsettingen blant kvinner har økt betydelig over mange år, og i fjor var om lag 75 prosent av alle kvinner i alderen 20-66 år i arbeidsstyrken. Det er bare 4 prosentenheter lavere enn tilsvarende andel for menn. Fordi eldre generasjoner kvinner med lav yrkesdeltakelse i økende grad blir erstatt av yngre kvinner med høyere utdanning og tettere arbeidsmarkedstilknytning gjennom hele yrkeslivet, vil forskjellene trolig bli ytterligere jevnet ut også i eldre aldersgrupper.
At begge kjønn deltar på lik linje i arbeidslivet er en av de viktigste forutsetningene for likestilling. Det er viktig for menn og kvinners økonomiske selvstendighet, og det er viktig for en likeverdig deltakelse i familielivet. For regjeringen er det en prioritert oppgave å legge til rette at likestillingen kan fortsette å øke. Tiltak for å øke arbeidsinnsatsen står sentralt i dette arbeidet. Sysselsettingsutvalget, som skal komme med sin første rapport i første del av 2019, skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i jobb.
Sysselsettingen er særlig lav blant innvandrere fra Asia og Afrika. Under halvparten av kvinnene i yrkesaktiv alder fra land i disse områdene deltar i arbeidslivet. Innvandrere utgjør en stadig økende andel av befolkningen, og det blir avgjørende at også denne gruppen er i arbeid. Regjeringen har nylig lagt fram en integreringsstrategi med mål og tiltak for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv blant innvandrere.
Introduksjonsprogrammet er vårt viktigste redskap for å få nyankomne flyktninger og innvandrere raskt i arbeid eller utdanning, og dette programmet skal reformeres. Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak for å bidra til bedre integrering og økt arbeidsdeltakelse blant innvandrerkvinner, herunder å styrke jobbsjansen.
En av de gjenværende kjønnsforskjellene i arbeidslivet er arbeidstid. Mens forskjellen på menns og kvinners yrkesdeltakelse nå er bare en firedel av hva den var på 1970-tallet, har det ikke vært samme utjevning når det gjelder andelen som jobber deltid. Mer enn hver tredje kvinne jobber deltid, nesten dobbelt så mange som menn.
Andelen kvinner som jobber deltid har likevel gått ned de siste ti årene, og stadig flere kvinner velger å jobbe heltid. Når flere kvinner velger høyere utdanning, og høyere utdannet arbeidskraft jobber mer heltid, tilsier det en ytterligere tilnærming mellom kvinner og menn også på dette området. Flere heltidsansatte er et viktig bidrag til økt samlet arbeidstilbud. Det er likevel verdt å minne om at mesteparten av deltidsarbeid er frivillig og kan gjøre det mulig for at flere å kunne delta i arbeidslivet.
For regjeringen er det særlig viktig å bidra til at ufrivillig deltid reduseres. Vi har blant annet stilt krav til de regionale helseforetakene om at arbeidet med utvikling av en heltidskultur videreføres og at flest mulig medarbeidere tilsettes i hele faste stillinger. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene viser en reduksjon i bruken av deltid for fast ansatte i helseforetakene.
Regjeringen satte sent i 2016 ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å diskutere skift- og turnusordninger i helse- og omsorgssektoren. Arbeidsgruppen kom ikke til enighet, men i etterkant er det inngått rammeavtaler mellom Norsk Sykepleieforbund og Spekter for etablering av ulike arbeidstidsordninger i virksomhetene.
I arbeidsmiljøloven har deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling ved ny ansettelse så lenge arbeidstakeren er kvalifisert og det ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Fra 2019 utvides denne rettigheten, slik at deltidsansatte også vil ha fortrinnsrett til en del av en stilling.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – at kvinner og menn velger seg til ulike sektorer og yrker, er en viktig forklaring på forskjeller både når det gjelder lønn, deltidsarbeid, arbeidsmiljø og karrieremuligheter. Gutter og jenter tar i stor grad kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Dette mønsteret har vi ikke klart å bryte godt nok opp ennå, selv om det de siste årene har skjedd en endring mot at flere kvinner velger seg til tradisjonelt mannsdominerte utdanninger og yrker. Menn derimot ser ikke ut til i samme grad å velge seg til kvinnedominerte områder ifølge SSB.
Et mindre kjønnsdelt arbeidsliv krever at flere velger utdanninger som bryter med dagens kjønnsrollemønster. Om kvinner fortsatt velger typiske kvinnedominerte utdanninger og senere yrker med stort innslag av deltid, vil utjevningen mellom kvinner og menn i arbeidslivet gå tregere.
Vi har behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår og hva som kan gjøres for å motvirke dem. Derfor har regjeringen satt ned et ekspertutvalg (Stoltenbergutvalget), som har fått i oppdrag å identifisere årsaker og foreslå tiltak. Regjeringen har også satt ned et utvalg (#UngIDag-utvalget) som blant annet skal se nærmere på utfordringer knyttet til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg og foreslå tiltak som kan bidra til å bryte med slike mønstre ved valg av utdanning og yrke.
I Jeløyplattformen har vi dessuten sagt at konkrete og vellykkede tiltak som "Menn i helse" og "Jenter og teknologi" vil bli gjort landsdekkende.