Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:450 (2018-2019)
Innlevert: 23.11.2018
Sendt: 26.11.2018
Besvart: 03.12.2018 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva er grunnen til at regjeringen ikke innfører sanksjoner mot den israelske staten, til tross for alvorlige, gjentatte og langvarige brudd på folkeretten?

Begrunnelse

I 70 har Israel år nektet å etterkomme FN-resolusjon 194 som erklærer at palestinske flyktninger har rett til å vende hjem, og/eller motta kompensasjon for tapt eller ødelagt eiendom. Israel har også i over 50 ikke etterkommet FNs resolusjon 242 om å trekke seg tilbake fra områdene landet okkuperte i 1967. De har heller ikke etterkommet resolusjon 478 som erklærer Israels annektering av Jerusalem som ugyldig og ulovlig. I tillegg forbryter staten Israel seg i stadig større omfang mot artikkel 49 i den fjerde Genève-konvensjonen, som forbyr en okkupantmakt å overføre egne borgere til okkuperte områder. Israels arrestasjoner og fengsling av barn bryter med FNs barnekonvensjon. Ingen andre land har i så omfattende grad og så systematisk har satt seg selv over Folkeretten. Likevel har den norske regjeringen innført sanksjoner mot en rekke andre land.

Den siste tiden har Israel også begått alvorlige menneskerettighetsbrudd og overgrep mot norske statsborgere. Det norske og internasjonale mannskapet på båten Kårstein, som seilte under norsk flagg, ble utsatt for grov vold av israelske militære da de bordet båten internasjonalt farvann. Den norske menneskerettighetsaktivisten Kristin Foss ble skutt to ganger av israelske soldater. Alle de nevnte israelske angrepene norske borgere skjedde utenfor israelsk territorium.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Regjeringen er imot sanksjoner og boikott av Israel. Dialog, samarbeid og tillitsbygging er bedre egnet for å løse konflikter.

Norge har heller ikke tradisjon for å innføre unilaterale sanksjoner mot andre stater. Vår holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte. Norge gjennomfører folkerettslig bindende sanksjonsvedtak fattet av FNs sikkerhetsråd i norsk rett. Norge kan eventuelt også slutte opp om EUs restriktive tiltak. Hverken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt sanksjoner eller restriktive tiltak mot Israel.

Regjeringen er tydelig overfor Israel om at de israelske bosettingene på okkupert område er folkerettsstridige og utgjør et hinder for fred. Dette synet er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, deriblant resolusjon 465 og 471, og vurderinger fra den internasjonale domstolen i Haag. Norge uttrykker også bekymring overfor israelske myndigheter om brudd på folkeretten, overdreven maktbruk og brudd på menneskerettighetene.

Kun en forhandlet to-statsløsning kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. Erfaringen fra den langvarige norske innsatsen med å bidra til å bygge et institusjonelt og økonomisk fundament for en palestinsk stat er at økonomisk samarbeid mellom partene gir resultater og bedre levekår for den palestinske befolkningen. Eventuelle sanksjoner mot Israel vil bidra til å forverre levekårene også for det palestinske folket.