Skriftlig spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:471 (2018-2019)
Innlevert: 28.11.2018
Sendt: 29.11.2018
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 06.12.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): Frykter statsråden at Norges anseelse som fiskerinasjon står på spill på bakgrunn av siste ukers medieoppslag knyttet til utstrakt sosial dumping samt annen mistenkelig aktivitet på utenlandskflaggede fartøy som opererer i norsk fiskerisone og i norske havner?

Begrunnelse

Dagbladet hadde i magasinutgaven samt på hele førstesiden lørdag 10. november et eksempel på hvordan øst-europeiske sjøfolk ble utnyttet på det groveste under aktivitet i norsk fiskerisone. I følge avisen er dette bare et av mange eksempler, og også andre medier har "hengt" seg på denne saken i ettertid. I den konkrete saken endte det på mest mulig tragisk vis, men dessverre så er ikke denne saken enestående i sitt slag. Sosial dumping, tvangsarbeid og menneskehandel innenfor fiskerisektoren er et alvorlig internasjonalt problem.
I henhold til ILO-konvensjonen 199, som Norge har ratifisert, og som har trådt i kraft så har Norge anledning til å kontrollere sjøfolks arbeids- og levevilkår. Dessverre er det lite som tyder på at eksempelvis Sjøfartsdirektoratet har særlig fokus og/eller kompetanse på dette området.
Jeg er bekymret for at Norges internasjonale anseelse både på kort og ikke minst lengre sikt. Ikke bare som fiskerinasjon, men og som sjøfartsnasjon og kyststat dersom arbeidet mot sosial dumping, tvangsarbeid og menneskehandel i våre farvann og på norsk sokkel blir prioritert kraftig opp så raskt det lar seg gjøre. Jeg lurer på om statsråden deler denne bekymringen.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Arbeids- og leveforholdene om bord på de latviske fiskefartøyene som Dagbladet har beskrevet i sin reportasjeserie "Krabbekrigen", er ikke slik vi ville akseptert om bord på norske skip, og det er heller ikke slik vi vil at det skal være om bord på utenlandske skip som er i norske farvann.
Jeg har invitert Sjøfartsdirektoratet til et møte på nyåret for å drøfte forholdene som er avdekket i reportasjeserien, og for å se nærmere på hva vi kan lære av saken. En sentral oppgave for Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet er å påse at skip i Norge er trygge arbeidsplasser, og at arbeids- og leveforholdene til de som jobber om bord er gode. For meg er det viktig at vi har et system som setter oss i best mulig stand til å følge opp dette, – også overfor utenlandske fartøy i norske farvann, for eksempel fartøy som fisker i norsk sone eller lander fangst på norske mottak.
Samtidig vil jeg understreke at vår kontroll av utenlandske skip aldri vil erstatte de forpliktelser som hører til den ansvarlige flaggstaten, i dette tilfellet Latvia. Det er i første rekke Latvias ansvar å sertifisere og kontrollere de aktuelle skipene, og å påse at forholdene om bord er i tråd med gjeldende internasjonale og europeiske regler. Denne saken vil derfor bli tatt opp i våre møter med EU om skipsfartssaker.
Jeg vil også forsikre meg om at Sjøfartsdirektoratet har et godt samarbeid med de øvrige etatene som har et ansvar i saker som denne og med Kystvakten. Ved mistanke om alvorlige kriminelle forhold som tvangsarbeid og menneskehandel vil fremfor alt politiet ha en sentral rolle. Regjeringen har de siste årene økt bevilgningene til Kripos for å styrke innsatsen mot menneskehandel, og politiet har fått øremerkede midler for å etablere spesialistgrupper mot menneskehandel i alle politidistrikt.
Jeg vil fremheve at Norge har en pådriverrolle internasjonalt i kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske og fiskerikriminalitet. Fiskerikriminalitet er en samlebetegnelse som omfatter alle straffbare forhold, inkludert ulovlig fiske, skattekriminalitet, tollsvindel, bedrageri, korrupsjon, menneskehandel i form av tvangsarbeid i fiskerisektoren, menneskesmugling og narkotikasmugling. For effektivt å bekjempe denne typen kriminalitet er vi avhengig av at ulike lands kontrollmyndigheter og politi samarbeider på tvers av landegrenser.
Denne saken alene svekker ikke Norges anseelse som fiskeri- eller sjøfartsnasjon. Imidlertid viser den meg at vi må ta på alvor de utfordringer som er forbundet med denne typen kriminalitet, og at vi fortsetter innsatsen med å bekjempe problemet både nasjonalt og internasjonalt.