Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:484 (2018-2019)
Innlevert: 29.11.2018
Sendt: 30.11.2018
Besvart: 07.12.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hvorfor svekker forsvarsministeren både hærens helikopterkapasitet og samfunnsberedskapen i Nord-Norge direkte i strid med regjeringens egne lovnader og Stortingets vedtak?

Begrunnelse

Flyttingen av Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge er nå i gang.
Regjeringen i langtidsplanen i 2016: «[flyttingen] gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90 og AW101».
I behandlingen av landmaktproposisjonen i Stortinget i 2017 foreslo regjeringspartiene helikopterfordelingen 3/15 mellom Bardufoss og Rygge. Stortingsflertallet avviste denne modellen.
I revidert nasjonalbudsjett for 2018 foreslår regjeringen igjen fordelingen 3/15. Stortingsflertallet avviste igjen denne løsningen og ba regjeringen «komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg er ikke enig med representanten Henriksens påstand om at regjeringens løsning er i strid med regjeringens egne lovnader og Stortingets vedtak. Tvert imot har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak. I behandlingen av Innst. 50 S (2017–2018) til Prop. 2 s (2017–2018) ba Stortinget regjeringen legge til grunn en delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge, samt å legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren og som samtidig sikrer økt helikopterkapasitet til Forsvarets spesialstyrker.
Ulike alternativer har vært vurdert for å etterkomme Stortingets vedtak og ambisjon. En løsning med 15 helikoptre på Rygge ivaretar ambisjonen om økt støtte til spesialstyrkene og viderefører beredskapen til støtte for politiet, samtidig som den gir mulighet for nødvendig egentrening og utdanning. Færre enn 15 helikoptre på Rygge vil medføre at ambisjonen for spesialstyrkene må reduseres, og ville dermed vært i strid med Stortingets vedtak. Det videreføres et lokalt ledelseselement på Bardufoss med et budsjett- og resultatansvar i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringen redegjorde i Prop. 85 S (2017–2018), Revidert nasjonalbudsjett for 2018, for hvordan Stortingets vedtak og ambisjon for Bell-helikoptrene følges opp.
Som oppfølging av Stortingets merknad i Innst. 400 S (2017–2018) til Prop. 85 S (2017–2018), «Flertallet ber derfor regjeringen foreta en samlet gjennomgang av de forutsetninger som lå til grunn for landmaktforliket og skissere hvordan disse kan gjennomføres innenfor den fastsatte rammen for langtidsprogrammet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte», redegjorde regjeringen helhetlig for dette i Prop. 1 S (2018–2019).
Regjeringen svekker ikke samfunnsberedskapen i Nord-Norge. Forsvarets beredskap fra Bardufoss med en times responstid for politiet i Nord-Norge opprettholdes inntil alternativ løsning er på plass. Justis- og beredskapsdepartementet, støttet av Forsvarsdepartementet, arbeider nå med å identifisere alternative løsninger. Bemanningen på Rygge økes noe i 2019 som en start på å nå målsettingen om økt kapasitet til å støtte spesialstyrkene i tråd med Stortingets ambisjon, slik at organisasjonen er best mulig rustet til å løse sine oppdrag når flyttingen av helikoptrene finner sted.
Dagens ni Bell 412-helikoptre på Bardufoss gir ikke Hæren en tilstrekkelig løftekapasitet. Derfor var regjeringens anbefaling å kraftsamle Bell-helikoptrene til støtte for spesialstyrkene, for en mer optimal utnyttelse av en eksisterende kapasitet. Flytting av Bell 412 helikoptre til Rygge innebærer en nødvendig kraftsamling av skrog, flybesetninger og kompetansemiljø for å gi spesialstyrkene støtte til særskilt krevende operasjoner. En prioritering av spesialstyrkene vil også styrke evnen til å operere Bell 412 som en nasjonal ressurs til støtte for politiets beredskapstropp.
Flere alternativer er vurdert for helikopterkapasitet til Hæren, inkludert kjøp av brukte Bell-helikoptre, slik Arbeiderpartiet har foreslått. Selv om brukte Bell-helikoptre hadde vært raskt tilgjengelig, vil imidlertid flere helikoptre først kunne gi en operativ effekt på lang sikt, da strukturen må økes og personellet (både besetninger og teknikere) må rekrutteres og utdannes. Det er med andre ord ikke antall skrog som er den avgjørende begrensningen.
Forsvaret har høsten 2018 inngått en rammeavtale for innleie av sivile helikoptre i tråd med totalforsvarskonseptet, som et supplement til Forsvarets helikoptre. Avtalen vil dekke behov for logistisk understøttelse av operasjoner som forflytning av personell, materiell og forsyninger, samt evakuering av sårede og syke og mindre kritisk sårede. Helikoptrene vil være under militær kommando når de benyttes av Forsvaret, og vil støtte operasjonene der det er operativt forsvarlig i forhold til trussel og situasjonen for øvrig. Sivile helikoptre erstatter ikke fullt ut militære helikoptre, men er et viktig supplement. Forsvarets egne helikoptre vil ha dedikerte roller primært til støtte for spesialstyrkene, beredskap for politiet, redningstjeneste, kystvakt og til støtte for fregattvåpenet. Forsvarssjefen vil til enhver tid vurdere bruken av sine totale helikopterressurser, uavhengig av hvor helikoptrene har sin base.