Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helseministeren

Dokument nr. 15:491 (2018-2019)
Innlevert: 30.11.2018
Sendt: 03.12.2018
Besvart: 10.12.2018 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden ta ansvar og syte for ein forsvarleg pasientreisepraksis i alle helseføretak, slik at økonomiske prioriteringar og krav til absolutt billegaste reisemåte ikkje kan ha som konsekvens at pasientar får ei svært stor ekstrabelastning, og meiner statsråden at saka som er gjort kjent gjennom NRK 30.11.18, der ein familie måtte reise i tolv timar med to overnattingar, der ein køyretur tek fire timar, kan forsvarast?

Begrunnelse

Viser til NRK 30.11.18 der ein familie måtte ta fly og buss i ni timer og overnatting to netter for eit dags besøk i helsetenesta. Ein kjøretur på denne strekninga ville tatt berre fire timar. Pasientreiser innrømmer at dette rammar ganske mange pasientar. I følgje Finnmarksykehuset skal det billigaste rutealternativet veljast, og flyreise med Widerøe er definert som rutegåande transport. Tilrettelagt transport, altså drosje, har du krav på om ein har eit medisinsk behov eller dersom det er fråvær av rutegåande transport.
Spørsmålsstillar viser til at Stortinget har vedteke å be regjeringa foreta ein brei gjennomgang av regelverkt for pasientreiser og femme eiga sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbetre ordninga ( Innst.196 S ( 2017-2018). I same sak ble det vedteke å be regjeringa evaluere pasientreiseforskrifta i løpet av august 2019 og å be helseføretaka gjennomgå sin organisering parallelt.
Spørsmålstillar meiner at eksempelet frå Finnmark i og for seg ikkje har noko med pasientreiseforskrifta å gjere, men med helseføretaka sin svært ukloke praksis å gjere. Dette kan helseministeren straks ta initiativ til å endre, dersom det er politisk vilje til stades.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 gir pasienter rett til dekning av nødvendige utgifter når de må reise for å motta helsetjenester. Rettighetene utdypes nærmere i pasientreiseforskriften. Reiser pasienten kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med en fast sats per kilometer (p.t. kr. 2,40). Dette gjelder uavhengig av hvilket transportmiddel som er benyttet. Ved reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transportmiddel. Pasientreiseforskriften § 22 gir pasienter rett til å få dekket utgifter til drosje og tilleggsutgifter ved bruk av bil bl.a. når manglende rutegående transport gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil. Hvorvidt det foreligger "manglende rutegående transport" må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Her må det brukes skjønn, der blant annet avstand og total reisetid vil ha betydning ved vurderingen.
Pasientreisekontorene må ved tilrettelegging av pasientreise ta hensyn til geografiske og trafikale forhold. Dette kan være særskilt utfordrende i flere distrikter i Norge, og da særlig i Nord-Norge. Helse Nord RHF har en høy bevissthet om dette både ved organisering av pasienttilbudet og i sin bruk av pasientreiser i helsetjenesten i regionen. De har derfor utarbeidet en egen reisepolicy for sine helseforetak og pasientreisekontorer. I det løpende utviklingsarbeidet for pasientreiser og helsetjenestetilbudet i regionen, inngår også arbeid for å forbedre innkallingsrutiner slik at reiseopplegg og behandlingstidspunkt kan samsvare bedre.
I Nord-Norge vil det ofte kunne bli venting på fly, av og til på grunn av forsinkelser og kanselleringer. I andre regioner kan det bli venting på taxi (særlig på grunn av samkjøring), tog eller buss. Regelverket legger ingen føringer for hvor lang ventetid og reisetid pasienter må regne med til og fra behandling. For å unngå at utgiftene for helseforetakene blir unødvendig høye, vil pasienter generelt måtte forvente noe ventetid på transport med mindre det er dokumentert særskilte transportbehov på grunn av pasientens helsemessige tilstand. Spørsmålsstilleren peker selv på oppfølgingen av vedtak som ble fattet i Stortinget i vårsesjonen i år om pasientreiseordningen. Jeg kan bekrefte at planleggingen av arbeidet er startet opp, og vil gjennomføres på egnet måte med deltakelse fra Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene i tråd med vedtakene i Stortinget.
Jeg vil avslutningsvis peke på at pasienter har anledning til å klage på vedtak fattet av det lokale pasientreisekontoret dersom de er uenige. Fylkesmannen er klageorgan for vedtaket, og kan vurdere både rettslige og faktiske forhold som legges til grunn for avgjørelsen.