Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:494 (2018-2019)
Innlevert: 30.11.2018
Sendt: 03.12.2018
Besvart: 11.12.2018 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvorfor har ikke regjeringen lagt frem FNs migrasjonsavtale til behandling i Stortinget?

Begrunnelse

Regjeringen har ikke lagt frem spørsmålet om en eventuell norsk tilslutning til FNs migrasjonsavtale til behandling i Stortinget.
I Norge har vi tradisjon for å søke å skape bred enighet i utenrikspolitikken og at regjeringen opererer på Norges vegne i tråd med dette. Tilsvarende har vi tradisjon for å søke brede kompromisser i innvandrings- og integreringspolitikken, basert på brede, kunnskapsbaserte prosesser og vedtak i Stortinget. I denne saken har en splittet mindretallsregjering besluttet at Norge skal tilslutte seg en avtale som mindretallet i regjering åpent argumenterer mot. Dette innebærer samtidig at det er regjeringspartier som representerer mindre enn en tredjedel av Stortingets representanter, som har bestemt at Norge skal undertegne FNs migrasjonsavtale. Konsekvensene av dette vedtaket er regjeringen åpenbart dypt splittet i. Likevel velger man å la være å legge saken frem til behandling i Stortinget for åpen og bred drøfting blant de folkevalgte i Stortinget.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: FNs migrasjonsplattform er ikke en mellomstatlig folkerettslig bindende avtale, men en politisk erklæring som medlemsstatene kan velge å gi sin tilslutning til. Plattformen er ikke et juridisk bindende instrument, noe som også fremgår direkte av erklæringens ordlyd, men en politisk plattform som gir et utgangspunkt for samarbeid om migrasjon mellom stater og på et globalt nivå. Plattformen angir 23 globale mål for håndteringen av migrasjon, med underpunkter som angir tiltak statene kan trekke på for å oppnå disse målene.
Inngåelse av enkelte folkerettslig bindende avtaler (traktater) krever Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26 annet ledd. For andre internasjonale avtaler har regjeringen beslutningsmyndighet. Migrasjonsplattformen er ikke en folkerettslig bindende avtale, men en politisk erklæring. Det er derfor ikke et krav etter Grunnloven at erklæringen skal legges frem for Stortinget for samtykke til inngåelse.
Det er ikke utbredt praksis at tilslutning til politiske erklæringer eller resolusjoner i FN legges frem til behandling i Stortinget. På bakgrunn av den generelle offentlige interessen for saken, har jeg likevel bedt Stortinget om adgang til å holde en redegjørelse.
Utfordringene på migrasjonsfeltet kan ikke løses uten internasjonalt samarbeid. I Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017-2018) og (2018-2019) vises det til Norges engasjement i pågående prosesser innenfor EU og FN. Utenriksministeren orienterte også Stortinget om arbeidet med FN-plattformen i sin utenrikspolitiske redegjørelse i februar d.å.
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsstater 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De gjelder for alle stater og er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling. Norsk tilslutning til FNs bærekraftsmål er et eksempel på en internasjonal politisk erklæring Norge har støttet uten folkeavstemming eller behandling i Stortinget.