Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:498 (2018-2019)
Innlevert: 30.11.2018
Sendt: 03.12.2018
Besvart: 10.12.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Tiltaket APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) er erstattet av AFT (Arbeidsforberedende trening), et tiltak for å få folk i arbeid raskest mulig. Tankegangen er riktig i forhold til de fleste, men nå finnes det ikke lengre noen tiltak for de som trenger mer hjelp. De ramler mellom to stoler og ser ut til å bli uføretrygdet i ung alder.
Kan ministeren se at dette ble en utilsiktet konsekvens av endringen, og bidra til en løsning?

Begrunnelse

Antallet unge i utenforskap (Neet’ere) øker og samfunnet har samtidig satt fokus på problemet og på hvordan man skal klare å hjelpe disse ungdommene tilbake til samfunnet.
I forbindelse med at NAV startet en gjennomgang av sin tiltaksportefølje, og klargjorde mange tiltak for anbudsutsetting, ble det besluttet å revurdere tiltaket APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) fordi det hadde for dårlig resultater i forhold til kostnaden. APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) ble stort sett benyttet hos attføringsbedrifter, og NAV mente at APS ikke fikk folk ut i arbeid raskt nok.
Attføringsbedrifter i hele landet ble tidlig i 2017 rammet av omprioriteringen hos NAV. Det er nå kun AFT (Arbeidsforberedende trening) og VTA (Varig tilrettelagt arbeid) som er igjen hos de offentlig eide attførings-bedriftene, resten er ute på anbud driftet av ulike norske og utenlandske
selskap.
AFT (Arbeidsforberedende trening) er et formidlingstiltak som tar sikte på å få folk i arbeid raskest mulig. Tankegangen er riktig i forhold til de fleste og mest ressurssterke i denne gruppen, men gjør det umulig å lykkes for de som har behov for litt mere starthjelp og kanskje behandling samtidig.
De som benytter AFT (Arbeidsforberedende trening) er ungdommer med:

- Ulike typer avhengighetsproblematikk: Rus, spilleavhengighet, skjermavhengighet
- Utviklingsforstyrrelser: Autismespekterforstyrrelser, ADD, ADHD, Tourettes syndrom, og lettere
PUH.
- Kognitiv svikt: Etter fysisk skade, smerteproblematikk eller diffuse lidelser
- Psykiatriske lidelser; Ulike typer personlighetsforstyrrelser, depresjon, psykoser

Med bortfallet av APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) finnes det ikke lengre noen tiltak for de som trenger mere hjelp, de ramler mellom to stoler og ser ut til å bli uføretrygdet i ung alder. Uførestatistikken viser at antallet unge uføre er sterkt økende. Det er derfor fortvilende at tiltakskravene er så smale at unge som kan bidra i et langt livsløp til samfunnet heller blir uføretrygdet.
Det må ryddes opp slik at seriøse aktører som attføringsbedriftene får en forutsigbarhet til å jobbe med deltakerne på en god måte den tiden som deltakeren trenger. (Ikke den tiden som tiltaket bestemmer).
Det er ikke nødvendig å tilføre NYE penger, bare å omprioritere og bruke de samme pengene riktig.
Flere deltakere som blir plassert i vanlig AFT (Arbeidsforberedende trening) plasseres i et tiltak de ikke mestrer, og pengene er da brukt feil. Det fører ofte til at midlertidige og kostbare løsninger blir iverksatt.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten er bekymret for antall unge som står utenfor arbeid og utdanning, og hvordan vi kan hjelpe disse ungdommene tilbake til samfunnet. Dette er en bekymring jeg deler med representanten. Det stemmer imidlertid ikke, som representanten hevder, at antallet NEETere øker. Tall fra SSB viser at antallet som verken var registrert i arbeid eller i utdanning i alderen 15-29 år har avtatt fra 74 000 i 2015 til 66 000 i 2017.
Det ble i 2016 iverksatt et nytt tiltak for å bedre tilbudet til personer som har behov for et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø. Det nye tiltaket, arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket), bygger på tiltakene arbeidspraksis i skjermet virksomhet og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift som er under utfasing.
Erfaringene med tiltakene kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og arbeidspraksis i skjermet virksomhet viste at det var behov for et mer helhetlig tiltak som i større grad er rettet mot ordinært arbeidsliv.
Representanten hevder at arbeidsforberedende trening er et formidlingstiltak som tar sikte på å få folk i arbeid raskest mulig. Dette stemmer ikke med formålet og målgruppen for tiltaket.
Arbeidsforberedende trening er et lavterskeltiltak som skal bidra til å prøve ut den enkeltes arbeidsevne og til å styrke mulighetene for å få ordinært arbeid.
Ved innføringen av arbeidsforberedende trening ble det i høringsnotatet presisert at tiltaket er rettet mot personer med særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og behov for tett og bred oppfølging. Det vil være personer som kan ha utfordringer knyttet til rus, helsemessige og sosiale problemer, ofte i kombinasjon med mangelfull utdanning, svake grunnleggende ferdigheter og lite eller ingen arbeidserfaring.
Sammenlignet med arbeidspraksis i skjermet virksomhet, så er det ingen endringer i målgruppen, men det er en endring i hva vi har å tilby innenfor tiltaket.
Arbeidspraksis i skjermet virksomhet var et tiltak hvor arbeidstrening og opplæring skulle foregå innenfor et skjermet arbeidsmiljø. Tiltaket arbeidsforberedende trening starter i et skjermet arbeidsmiljø, men har som krav at alle deltakere skal få tilbud om arbeidstrening og/eller opplæring i ordinært arbeidsliv i løpet av tiltaksperioden. Dette skal gjennomføres med oppfølging fra AFT-tiltaket og i henhold til den enkeltes behov.
Bakgrunnen for denne endringen er undersøkelser som viser at arbeidsmarkedstiltak som gjennomføres i tett samarbeid med ordinært arbeidsliv gir bedre effekter på overgangen til arbeid. Dette gjelder også for tiltak hvor brukerne har store bistandsbehov.
AFT-tiltaket har en varighet på inntil to år, med mulighet for forlengelse med inntil ett år for deltakere som gjennomfører opplæring med sikte på formell kompetanse. Dette innebærer at det er mulighet for å lage langsiktige planer for personer som har behov for det.
Jeg mener at AFT-tiltaket gir bedre muligheter for å lage et helhetlig tilbud til personer med store og sammensatte bistandsbehov enn tidligere tilbud, som var mer fragmentert og lite målrettet.