Ingvild Kjerkol (A): Hvilke tiltak vil statsråden innføre på både kort og lang sikt for å sikre pasientene i Norge fra pasientskader som følge av svikt på medisinsk utstyr og implantater, og hvordan kan varsling av mistanke om svikt sikres på en forsvarlig måte i hele landet?
Begrunnelse
Mandag 26.november publiserte Aftenposten en sak som omhandlet granskning av implantat-industrien, svikt i utsyr og dårlig kontroll. I saken leser vi også om å en tobarnsfar fra Bodø som holdt på å dø da pacemakeren hans sluttet å virke. Produsenten og legene hadde visst om risikoen i flere år.
Den publiserte saken var et resultat av et globalt samarbeid med 252 journalister og dataspesialister fra 59 ulike mediehus over hele verden som har gransket produsentene av medisinsk utstyr.
Implantater som settes inn i norske pasienter, er ikke direkte godkjent av norske helsemyndigheter, ei heller godkjent av en sentral myndighet i Europa. I stedet er ansvaret satt ut til ulike kommersielle aktører som er utnevnt av myndighetene. Avsløringene viser at myndigheter over hele verden ikke har klart å beskytte pasienter mot implantater som kan punktere organer, gi feilaktige støt til hjertet, forgifte blodet og på andre måter påføre mennesker smerte. Produsenter har måtte betale ut milliarder av kroner i erstatning og forlik med pasienter, viser rettsdokumenter fra flere land.
Årsaken til svikt og manglede varsling er sammensatt.
Det finnes ikke noe nasjonalt register som har til hensikt å fange opp dette. Norske leger varsler ikke alltid myndighetene når de mistenker svikt. Og ansvaret for å vite er fordelt mellom flere statlige aktører, Legemiddelverket, DSB og Helsedirektoratet.