Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:504 (2018-2019)
Innlevert: 03.12.2018
Sendt: 04.12.2018
Besvart: 11.12.2018 av barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Dagbladet avslørte 3.12.18 hvordan eierne av Heimta Fokus AS, et kommersielt barnevernselskap, blant annet driver med underbemanning og tvilsomme ansettelsesforhold, og samtidig tar ut betydelig profitt.
Vil det noen gang bli nok kontroll av profitt og marked i barnevernet, og kan statsråden innrømme at det er knytta noen særlige utfordringer til å drive kommersielt og markedsrettet i barnevernet?

Begrunnelse

Dagbladet har avslørt nok en alvorlig historie om kommersielle aktører i barnevernet, som føyer seg inn i en lang rekke med avsløringer. Dagbladets avsløring 3.12.18 viser til varslinger fra de ansatte i Heimta Fokus AS om underbemanning og tvilsomme ansettelsesforhold. Tidligere har nåværende og forrige statsråd ofte svart på disse avsløringene med å vise til økt kontroll, gjennomganger og brev som sendes ut til Bufetat og de kommunale barneverntjenestene.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Alle selskaper som utfører barnevernstjenester er pliktet til å følge arbeidsmiljøloven, som skal sikre trygge ansettelsesforhold og en helsefremmende arbeidssituasjon. Kjøp av institusjonsplasser er unntatt regelverket om offentlige anskaffelser. Bufdir har likevel, i kontrakter med private leverandører, valgt å følge krav til lønns- og arbeidsvilkår som er i tråd med Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
For å sørge for at regelverket blir overholdt, har det statlige barnevernet systematisk oppfølging av sine leverandører. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal blant annet sikre at leverandører som staten inngår avtale med skal ha forsvarlig bemanning, jf. Forskrift om godkjenning av institusjoner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal følge opp leverandørene på et overordnet nivå, samt foreta kontroller på at nasjonale avtaler overholdes.
Både staten og kommunene har et omfattende ansvar på barnevernsområdet. De kan la seg bistå av private aktører til å utføre visse oppgaver de selv ikke har kompetanse eller kapasitet til å utføre. I slike tilfeller er det etter mitt syn positivt at vi har private aktører, som kan bidra til et mangfold av tiltak og tjenester, samt valgfrihet og mulighet for tilpasning av tjenester og tiltak til det enkelte barns behov.
Viktige forutsetninger ved bruk av private er imidlertid at kvaliteten på tjenestene som kjøpes er god, og at rettssikkerheten til barn og familier blir ivaretatt på en god måte. Det er også viktig at det offentlige ikke betaler mer enn nødvendig for tjenester som kjøpes av private. Gode innkjøpsrutiner og en virksom konkurranse blant tilbyderne kan bidra til at prisene ikke blir urimelig høye. I tillegg er det viktig at private leverandører tilfredsstiller Bufetats vilkår for å bli godkjent (kalt godkjenningsordningen) og lønns- og arbeidsvilkår som det statlige barnevernet har lagt til grunn ved kontraktinngåelse.
Utfordringer tilknyttet offentlig finansierte velferdstjenester, som barnevernet, er problemstillinger det arbeides med. Jeg har satt i gang en helhetlig gjennomgang av rammene for private aktører i barnevernet, der hensikten er å sørge for riktig bruk av disse aktørene, effektiv ressursbruk og at barna og familienes rettsikkerhet blir ivaretatt. Dette arbeidet inkluderer institusjonsområdet. I tillegg har Nærings- og fiskeridepartementet nedsatt et offentlig utvalg som kartlegger pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres. Private leverandørers utbytte vil også bli nærmere vurdert her.