Emilie Mehl (Sp): Flere domstoler ønsker å innføre permanent person- og våpenkontroll ved adgang. Hedmarken tingrett og Eidsivating lagmannsrett fikk i fjor en bombetrussel i tillegg til drapstrusler mot fire dommere. I 2013 ble boligen til sorenskriveren i Hamar påtent.
I hvor stor utstrekning mener statsråden det bør være adgangskontroll i domstoler, og hvordan mener statsråden at domstolene skal finansiere sikkerhetstiltak, når de i realiteten må innføre sparetiltak og kutte i dommerstillinger med budsjettforslaget for 2019?
Begrunnelse
Oslo tingrett og Høyesterett er i dag de eneste domstolene med metalldetektor for besøkende. I særlige tilfeller kan det innføres midlertidige sikkerhetstiltak andre steder, for eksempel i saker med spesielt høyt spenningsnivå.
Ifølge en artikkel på NRK.no 3. desember mener domstolsadministrasjonen at det burde bli en form for adgangskontroll i de fleste rettslokaler. Sikring ved inngang krever store investeringer, men det er ikke bevilget midler til tiltak.
Tvert imot står domstolene i en svært presset økonomisk situasjon hvor man mange steder må si opp dommerstillinger for å møte budsjettrammen, til tross for at bemanningen allerede er for lav og saksbehandlingstiden bryter med lovens krav i over halvparten av tingrettene og samtlige lagmannsretter.
I Innst. 352 L (2017-2018), Prop.62 L (2017-2018) vedtok Stortinget lovhjemmel for sikkerhetskontroll ved adgang til domstolene. I proposisjonen står følgende:
"Innføringen av en lovfestet hjemmel for sikkerhetskontroll antas ikke å medføre administrative eller økonomiske konsekvenser, idet sikringstiltak allerede er eller vil bli etablert uavhengig av den nye hjemmelen."