Begrunnelse

Boligprisene for brukte boliger i Norge har nesten doblet seg de siste 10 årene. Eksempelvis så økte boligprisene i Oslo og Bærum med 200 % fra 1995 til 2005, fra 2005 til 2015 doblet prisene seg igjen. Lav rente, i tillegg til lav forventet rente, inntektsvekst og lav arbeidsledighet er faktorer som har bidratt til at prisene har blitt høye. Etter finanskrisen var det nærmest byggestopp på grunn av frykt for prisfall, noe som ga et stort etterslep i boligbyggingen. Dette, kombinert med et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å investere i bolig enn andre investeringsobjekter har ført til en voldsom prisvekst. Dette gir en svært høy terskel for å komme inn. Nye tall viser at færre med lavinntekt nå eier sin egen bolig enn i 2013. Unge i både 20- og 30-årene får hjelp av foreldre eller svigerforeldre for å kunne kjøpe sin første bolig, men ikke alle har denne muligheten. De som ikke eier får ikke ta del i verdistigningen og opplever svært høye leiekostnader. Samtidig opplever mennesker som mottar bostøtte at bo- og levekostnadene er høye. Snittinntektene for de husholdningene som i dag får bostøtte, er 134 000 kr i året, og boutgiftene er 93 000 kr. Slik er boligmarkedet, både eiemarkedet og leiemarkedet, med på å påvirke ulikhetsutviklinga i Norge.