Skriftlig spørsmål fra Eirik Faret Sakariassen (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:535 (2018-2019)
Innlevert: 06.12.2018
Sendt: 07.12.2018
Besvart: 18.12.2018 av helseministeren Bent Høie

Eirik Faret Sakariassen (SV)

Spørsmål

Eirik Faret Sakariassen (SV): Om jeg brekker en fot, så dekkes dette av fellesskapet. Om jeg knekker en tann, så må jeg betale for behandlingen selv.
Når vil regjeringen gjennomføre en reform som ivaretar tennene på lik linje med resten av kroppen, uten at folk flest må betale dyrt?

Begrunnelse

I dag kvier mange nordmenn seg for å gå til tannlegen, ikke bare av frykt for hull i tennene, men også av frykt for utgiftene. Tennene er en viktig del av helsen vår, og SV vil at tannhelsetjenestene skal dekkes av folketrygden, slik andre helseutgifter gjør. Det er på høy tid med en tannhelsereform, som sikrer at alle har råd og mulighet til god tannpleie. I dag skaper de høye prisene for tannbehandling klasseskiller, og det må regjeringen endre. Vi må bygge ut den offentlige tannhelsetjenesten slik at flere voksne kan få behandling i offentlig regi.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen vil videreutvikle tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermingsordningene. I tillegg er vi opptatt av å opprettholde og videreutvikle innsatsen for å forebygge tannhelseproblemer, særlig for eldre. Regjeringen er opptatt av å utjevne de sosiale ulikhetene i helse. Derfor har vi styrket tilbudet til sårbare grupper og de med størst behov. De siste årene har det vært en betydelig vekst i folketrygdens utbetaling av stønad til tannbehandling. Fra 2013 til 2017 økte utbetalingene med 481 millioner kroner. Samtidig ble andre prioriterte formål på tannhelsefeltet styrket med 114 millioner kroner i årene 2014-2018. Regjeringen og KrF har blant annet økt støtten til behandling av personer med odontofobi og personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep til 60 millioner kroner i 2018. . I 2019 vil det bli en ytterligere styrking på 10 millioner. Stortinget drøftet representantforslag 209 S (2017 – 2018) om styrking av norsk tannhelsetjeneste 15. november i år. Som jeg sa i debatten registrerer jeg at det er en utålmodighet når det gjelder politikkutvikling på tannhelsefeltet. I Innst. 39 S (2018 – 2019) skriver komiteens flertall "at det er de som trenger det mest som skal få bedre oppfølging og sterkere rettigheter, og at dette er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Flertallet viser til at det er nødvendig å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene. Dette er nødvendig for å forebygge og behandle tannhelseproblemer, særlig i sårbare grupper."

Jeg minner om at det var et enstemmig storting som foreslo at prioritering innen tannhelsefeltet skulle inngå i mandatet til utvalget som ser på prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utvalget har nylig levert sin innstilling.. I den videre oppfølgingen av utvalget vil vi vurdere videreutvikling av tannhelsetjenesten.

For øvrig kan jeg opplyse at hvis du knekker en tann i forbindelse med en ulykke, vil du kunne motta stønad fra folketrygden hvis tannskaden er av vesentlig betydning for funksjon og estetikk. På flere områder er stønadsordningene på lik linje med resten av kroppen. Et hovedunntak er at egenandelene ikke fastsettes av Stortinget, ettersom tannlegene selv fastsetter sine priser.