Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:538 (2018-2019)
Innlevert: 06.12.2018
Sendt: 07.12.2018
Besvart: 13.12.2018 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Mener statsråden at ordningen bør innrettes på en annen måte, slik at oppussing av eksisterende bolighus i større grad tilgodeses av Enova, og er statsråden enig i at forbrukernes påslag på strømregningen bør avspeile det beløpet Enova faktisk bruker til enøk-tiltak i husholdninger?

Begrunnelse

De fleste nordmenn har et forhold til utrykket "å fyre for kråkene" og vi er lært opp til å spare energi der vi kan. Energieffektivisering i nye bolighus får mye oppmerksomhet og undertegnede er enig i at det skal stilles strenge energikrav i nye boliger, både for å spare strøm men også for å bidra til bedre bomiljø og i vår felles kamp mot klimaendringene. Undertegnede er av den oppfatning at det å gjøre tiltak i eksisterende boliger vil være svært effektivt. I mitt møte med bedrifter som Glava i Askim og Nor-Dan i Lund har jeg sett hvordan enkle tiltak kan gi en god energieffektivisering også i eldre boliger. Bedriftene etterlyser imidlertid en mer offensiv holdning fra Enova slik at tilskudd i større grad rettes inn mot eksisterende bygningsmasse.
Strømforbrukere betaler i dag et påslag på strømregningen som går til klima- og energifondet. I styringsavtalen mellom klima- og energifondet og Enova ligger det et vilkår om at Enova skal tilby enøk-tiltak i husholdninger hvorav det stilles minimum 250 millioner til disposisjon. I 2017 ble det imidlertid kun utbetalt 165 millioner til 8123 tilskudd til husholdninger gjennom ordningen. Enova bruker med andre ord ikke opp alle midlene de har til rådighet selv om det er et behov for energieffektivisering samtidig som nordmenn bruker stadig mer på oppussing av boligen.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Husholdningene er viktige bidragsytere til Klima- og energifondet gjennom påslaget på nettariffen. Enova er et viktig virkemiddel for energitiltak i byggsektoren. I styringsavtalen mellom departementet og Enova om midlene i Klima- og energifondet er det satt av 250 millioner kroner til energitiltak i boliger gjennom Enovatilskuddet. Av dette ble det i 2017 delt ut 185 millioner kroner til enøktiltak i boliger. Vi ser at tildelinger gjennom Enovatilskuddet øker betydelig i 2018, særlig som følge av at boligeiere får tilskudd til å erstatte oljefyr med fornybar oppvarming i boliger. Hittil i 2018 har Enova utbetalt 253 millioner kroner, og vi ser stor aktivitet frem mot årsskiftet.
Energieffektivisering er viktig, og vi skal fortsette å rehabilitere, oppgradere og energieffektivisere eksisterende boliger. I mange tilfeller finnes det også relativt enkle og lønnsomme tiltak som kan redusere både energibehov og energikostnader for boligeiere. Dette kan være etterisolering, utskifting av vinduer, eller skifte av oppvarmingsløsning. Da jeg besøkte Glavas fabrikk i Askim i november, fikk jeg presentert hvordan Glava utvikler nye konsepter og metoder for rehabilitering og energieffektivisering av boliger. Kombinert med omlegging til mer effektive fornybare energiløsninger, som varmepumper støttet av Enova, vil slike tiltak bidra til mer energieffektive boliger.
Det er viktig å påpeke at Enova tilgodeser innbyggerne også på andre måter enn gjennom enøktiltak i boliger. Formålet med Enova er å bidra til reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi og teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp på sikt. I omstillingen til lavutslippssamfunnet må vi redusere utslipp raskt, særlig innenfor transportsektoren. Det er behov for hurtigladere og hydrogenstasjoner, batteribusser og biogassproduksjon, lastebiler uten utslipp og landstrøm til skip. På lengre sikt er det avgjørende å utvikle ny teknologi som bidrar til verdiskaping også i et lavutslippssamfunn.
Tiltakene jeg nevner støttes alle av Enova, og effektene av disse tiltakene på klimaet og energisystemet er fellesgoder. Jeg er derfor mest opptatt av at de midlene som går inn i Klima- og energifondet gir mest mulig effekt på disse fellesgodene som alle innbyggerne i Norge skal nyte godt av.