Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:542 (2018-2019)
Innlevert: 07.12.2018
Sendt: 07.12.2018
Besvart: 13.12.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): USA og flere Nato-land velger å unngå å bruke det kinesiske foretaket Huawei til samfunnskritisk infrastruktur. Så seint som i dag ble det kjent av Japan allerede fra mandag av kan komme til i praksis å forby innkjøp av utstyr fra Huawei.
Hva er begrunnelsen for at Norge her velger å trosse råd fra vår viktigste allierte, og har man gjort grundige analyser av de sikkerhetsmessige og ikke minst de sikkerhetspolitiske implikasjonene som tilsier at det er i norske nasjonale interesse å benytte Huawei?

Begrunnelse

Norge er sårbart. Vi har grense mot én av verdens sterkeste militærmakter, vi har store ressurser, en strategisk viktig beliggenhet og et enormt land- og havareal i forhold til de militære kapasiteter vi selv besitter. Samtidig er Norge et høyteknologisk land som er svært sårbart for utfall av det som for oss er helt essensielle tjenester som telefoni og Internett. Få land er mer prisgitt at slike tjenester fungerer, og få land burde dermed være mer opptatt av oss enn å påse at sikkerheten til slike tjenester er optimal. Det reiser seg derfor et ikke uvesentlig behov for redegjørelse og begrunnelse når Norges regjering tilsynelatende velger å legge mindre vekt på sikkerhet i utbygging og drift av slike tjenester enn flere av våre allierte. Huawei-saken føyer seg for øvrig inn i en rekke sikkerhetspolitisk relaterte saker der regjeringen synes å legge for lite vekt på nasjonens sikkerhet, for eksempel objektsikringssaken, FM-nedleggelsen, IKT-skandalen i Helse Sør-Øst, NSMs avsløring av Norges hemmelige baser, generell underfinansiering av Forsvaret og skandalene rundt fjernpolitireformen.
Huawei synes å være noe annet enn et kommersielt selskap som driver med telekommunikasjon. Det kommer stadig frem ny uheldig informasjon om Huawei som får sikkerhetseksperter til å reagere. Tidligere denne uken ble det kjent at en Huawei-topp arrestert i Canada. Meng Wanzhou er selskapets finansdirektør, men også datter av firmaets grunnlegger og administrerende direktør, Ren Zhengfei, som har bakgrunn fra den kinesiske hæren og tette forbindelser til kommunistpartiet. Hun skal visstnok være arrestert på mistanke om brudd på sanksjonene mot Iran, et regime som også reiser sikkerhetspolitiske spørsmål for Norge og våre allierte.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Regjeringen er opptatt av sikkerhetsspørsmål knyttet til anskaffelser til kritisk infrastruktur og følger problemstillingen tett.
Sikkerhetsloven § 29a pålegger virksomheter som eier eller rår over kritisk infrastruktur, å foreta en risikovurdering ved anskaffelser til kritisk infrastruktur. Videre skal virksomheten varsle myndighetene dersom virksomheten ønsker å gjennomføre en anskaffelse som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at sikkerhetstruende virksomhet blir etablert eller gjennomført. Bestemmelsen videreføres i den nye sikkerhetsloven, som forventes å tre i kraft 1. januar 2019.
Gjennom Ekomsikkerhetsforum er det lagt til rette for informasjonsutveksling mellom myndighetene (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten) og ekomtilbydere underlagt sikkerhetsloven. Informasjonsutvekslingen i forumet skal sikre en gjensidig og oppdatert forståelse av trusselbildet på både gradert og ugradert nivå. Etter mitt syn bidrar en slik arena med å gi ansvarlige virksomheter god informasjonstilgang for sine risikovurderinger og sitt sikkerhetsansvar.
Samferdselsdepartementet (SD) som har sektoransvar for elektronisk kommunikasjon har nylig varslet de sentrale ekomtilbyderne i Norge om tydeliggjøring av sikkerhetskrav til utstyrleverandører i norske ekomnett. SD vurderer å innføre nye tiltak som skal bidra til å ytterligere redusere sårbarheten i norske ekomnett. Innen utgangen av januar 2019 vil SD invitere mobiltilbyderne til videre dialog om hvordan slike krav skal utformes. Det er avgjørende for myndighetene å finne en god balanse mellom sikkerhetskrav og legge til rette for fortsatt investeringer i ekomnett og –tjenester. SD har valgt å varsle ekomtilbyderne om dette forestående arbeidet for å redusere risiko for at det tas beslutninger om store investeringer som kan gå på tvers av et nært fremtidig krav, og viser spesielt til anskaffelser av utstyr for 5G.