Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:546 (2018-2019)
Innlevert: 07.12.2018
Sendt: 10.12.2018
Besvart: 19.12.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvordan vil statsråden sørge for at studenter kan kombinere praksis i studiet med familieliv?

Begrunnelse

I Adresseavisa 6. november var det en sak om en ung kvinne som ønsker å kombinere sykepleierstudiet med familielivet. Med ansvar for barn er det ikke vanskelig å forstå at studenten ønsker en praksisplass nært hjemstedet, og hun har på egen hånd fått tilsagn om det fra Sykehuset Levanger. Men universitetet krever at praksisen i studiet skal være 16 sammenhengende uker og at det skal skje på Helgeland i Nordland. Det er viktig at sykepleierstudenter får nok og god praksis på studiet, men samtidig må det kunne være mulig å kombinere familie- og studieliv. Vi går en stor sykepleiermangel i møte, og Nordland er en av de landsdelene som mest vil merke mangelen.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Representanten Kjerkol tar opp et viktig spørsmål. Det er en betydelig utfordring for norske universiteter og høyskoler å skaffe praksisplasser til sine studenter. Dette gjelder ikke bare for sykepleierutdanningen, men for en rekke utdanninger som har praksiskrav. Jeg ser også at gjennomføring av praksis kan by på utfordringer for studenter i ulike livssituasjoner, for eksempel studenter som har omsorg for barn. Det er en utfordring at det i dag er store forskjeller i hvordan tilrettelegging og tildeling av praksisplasser skjer ved ulike institusjoner. Jeg ser at institusjonene i sektoren har satt arbeidet med utvikling av praksistilbudet høyt på dagsorden, og jeg forutsetter at institusjonene arbeider for å skape fleksible rammer og gi studentene et best mulig praksistilbud. Jeg understreker i denne forbindelse at fleksibilitet i fordelingen av praksisplasser kan være viktig for å sikre gjennomføring. Jeg forutsetter videre at studentene, også før de søker seg til utdanningen, får god informasjon om rammene for gjennomføring av praksis. Det følger av universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd at "Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium." Bestemmelsen skal bidra til å sikre personer med funksjonsnedsettelse, og andre studenter med særskilte behov, mulighet til å ta høyere utdanning på lik linje med andre studenter. Bestemmelsen om tilrettelegging for studenter med særskilte behov, slik den er utformet i dag, er ment å gi rettigheter til studenter med fysiske, psykososiale og læremessige utfordringer. Bestemmelsen kan også gjelde studenters utfordringer av mer midlertidig karakter, slik som for eksempel at en student trenger tilrettelegging av undervisning i forbindelse med fysisk midlertidig skade som for eksempel et benbrudd, eller tilrettelegging ved amming, omsorg for mindreårige barn og liknende. Hva som kan regnes som særskilte behov, avgjøres etter en helhetlig vurdering av hvert enkelt tilfelle. For tilfellene som kan falle inn under bestemmelsen om tilrettelegging, er det et krav om at tilretteleggingen ikke går på bekostning av de faglige kravene. Det er utdanningsinstitusjonen som har ansvar for å følge opp kravet i universitets- og høyskoleloven om tilrettelegging. Søknad om tilrettelegging ved praksisstudier vurderes i forhold til fastsatte kriterier ved den enkelte institusjon, som er Nord universitet i det tilfellet representanten Kjerkol viser til. Kravet til institusjonen gjelder så langt det er mulig og rimelig innenfor de rammene som er gitt. Departementet har i forbindelse med saken vært i kontakt med Nord universitet. Universitetet opplyser at de i forbindelse med arbeidet med ny studieplan for sykepleieutdanningen jobber for å utvikle gode og mer fleksible systemer for bruk av praksisplasser. Universitetet viser til at de vil ha dialog med helseforetakene om dette. Jeg har merket meg at også Helse Midt-Norge i den aktuelle saken åpner for dialog om bruken av de avtalte praksisplassene.
God tilgang til praksisplasser er viktig. Det er også viktig at det arbeides for å styrke samarbeidet med arbeidslivet og med kvaliteten på praksisdelen av utdanningene. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen har bestemt at det skal legges frem en stortingsmelding om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv, med vekt på praksis. Arbeidet med stortingsmeldingen skal ses i sammenheng med annet meldingsarbeid på feltet, og regjeringen vil komme tilbake når den skal legges frem i denne stortingsperioden. Jeg vil i arbeidet med meldingen særlig legge vekt på at kvaliteten og fleksibiliteten i rammene for praksisstudier må bli bedre ved alle institusjoner.