Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Nærings- og fiskeridepartementet lover i E24 5. desember 44 mrd. kroner over ti år i økte eksportinntekter som følge av nye handelsavtaler i det som fremstilles som et «frihandelsregnskap». Et regnskap har imidlertid både en pluss- og en minusside.
Hvor store økte importutgifter vil Norge få som følge av disse handelsavtalene, og hvor mye innenlandsk verdiskaping og sysselsetting vil fortrenges av den økte importen som kan ventes som følge av avtalene?
Begrunnelse
Når regjeringen ønsker å forplikte Norge gjennom omfattende internasjonale handelsavtaler med enkeltland eller landgrupper, bør regjeringen ha forståelse for og legge til rette for at det norske folk ønsker og får presentert relevant informasjon. Når statsrådens departement ifølge E24 presenterer et «regnskap», og det i dette regnskapet kun finnes en plusside og ingen minusside, kan det reises spørsmål ved om det utøves tilstrekkelig klokskap og åpenhet overfor befolkningen. Det er mange som kan risikere å bli direkte berørt av avtalene, både blant arbeidstakerne og arbeidsgiverne. I tillegg kan avtalene inneholde bestemmelser som kan få betydning for rettigheter og konkurransevilkår. Det burde være slik at statsråden var minst like opptatt av dem som taper, som av dem som tjener på frihandel og globalisering. «Frihandelsregnskapet» departementet presenterer i E24, kan av enkelte tas til inntekt for at dette ikke er tilfelle. Det bes om at statsråden i sitt svar er like tydelig på ulempene slike handelsavtaler vil innebære som han er på fordelene. Statsråden bør også kunne forventes å foreslå tiltak for å ivareta dem som vil rammes særlig hardt av avtalenes negative sider dersom de inngås, og han bør redegjøre for hvilke bransjer som kan forventes å rammes særlig hardt om avtalene blir en realitet.