Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:559 (2018-2019)
Innlevert: 10.12.2018
Sendt: 10.12.2018
Rette vedkommende: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren
Besvart: 17.12.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Hvem er det som har ansvaret for kompetanseheving og daglig drift innen brann og redning i landets mange, lange og dype tunneler?

Begrunnelse

I besøk hos kommuner i Rogaland, så er det en problemstilling/bekymring som stadig dukker opp. Hvem er egentlig ansvarlig for tunellsikkerheten, og kompetansen knyttet til dette, i våre lange og dype undersjøiske tuneller? På et folkemøte på Kvitsøy dukket også problemet rundt tunellsikkerhet opp. Kvitsøy er en liten kommune, med 540 innbyggere, som ligger ute i havet vest i Rogaland, og som skal bli landfast gjennom Rogfast tunellen. den blir verdens lengste undersjøiske tunell, og Kvitsøy blir altså en av 3 små kommuner, i tillegg til Randaberg og Bokn, som har tunellåpninger knyttet til denne tunellen. Kvitsøy har hverken økonomi eller kompetanse til å ta ansvaret for brann og redning i denne tunellen på E39, Statens vei. Det er et utstrakt samarbeid mellom kommunene i Rogaland, gjennom Rogaland brann og redning IKS, men bekymring ble meddelt oss også fra dem på et møte i forrige uke. Professor Ove Njå v/Universitetet i Stavanger, og knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap i Rogaland, uttalte på Samfunnssikkerhetskonferansen i Stavanger i januar 2018, at

"det er viktig å kunne sikre oss mot usannsynlige, men potensielt livsfarlige hendelser i tunneler".

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Det er et grunnprinsipp i brann- og eksplosjonsvernloven at brannsikkerheten i alle brannobjekter er eiers og brukers ansvar. Flere regelverk stiller krav til brannsikkerhet i tunneler, blant annet brann- og eksplosjonsvernloven, vegloven, eltilsynsloven og internkontrollforskriften. Det er eiers ansvar å sørge for at tunnelene er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med disse reglene. Eier har også ansvar for beredskap i tunnelene og at det er etablert beredskapsplaner. Beredskap omfatter for eksempel vegtrafikksentralenes overvåking og iverksettelse av tiltak ved ulike hendelser i tunnelene. Beredskap innebærer også å bidra til at trafikantene kan gjennomføre selvredning, for eksempel ved hjelp av skilting og ventilering av tunnelen mm.
Ved hendelser er beredskap og innsats et fellesskap mellom vegvesen/ vegtrafikksentral, brann- og redningsvesenet og eventuelt andre nød- og beredskapsetater. Dette skal det være planlagt og øvet for. Beredskapsplanene fastsetter hvorfra og hvordan det skal gjøres innsats. Beredskapsplanene utarbeides i samarbeid mellom tunneleier/utbygger og berørte brann- og redningsvesen.
Kommunen har ansvar for brann- og redningsvesenets beredskap og innsats ved hendelser. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen pålegger kommunen å sikre at brann- og redningsvesenet er organisert, utrustet og bemannet, slik at oppgaver pålagt i lov og forskrifter blir utført tilfredsstillende. Brann- og redningsvesenet skal være organisert og dimensjonert på bakgrunn av risikoen og sårbarheten som foreligger i kommunen. Kommunen kan oppfylle sine plikter ved avtale med annen kommune, virksomhet eller lignende.
Brannsikkerhet i tunneler må oppnås gjennom et nært samarbeid mellom vegtunneleier og de kommunale brannvernmyndighetene. Når det gjelder brann- og redningsvesenet fremgår det av brann- og eksplosjonsvernloven § 15 at kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Dette er særlig viktig for at små kommuner skal kunne ha en tilstrekkelig beredskap.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statens Vegvesen har i fellesskap utarbeidet «Retningslinjer for saksbehandling og ivaretakelse av brann- og elsikkerhet i vegtunneler». Retningslinjene retter seg til de som planlegger, bygger og drifter vegtunneler, til de som fører tilsyn med brannsikkerheten i vegtunneler og til de som skal være innsatsstyrke ved brann og ulykker i vegtunneler.
Brann- og eksplosjonsvernloven gjelder for tunneler som er satt i drift. Etter loven § 14 kan DSB pålegge eier av tunneler som anses å utgjøre en ekstraordinær risiko innen kommunen, å etablere en egen brann- og ulykkesberedskap, eller å bekoste og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kommunale brann- og redningsvesenet. DSB fatter eventuelle pålegg etter denne bestemmelsen på bakgrunn av en risikovurdering fra brann- og redningsvesenet og en uttalelse fra tunneleier. Det er gapet mellom kommunens ordinære risikoforhold og risikoen tunnelen representerer som er utløsende for om en tunnel kan bli sett på som en ekstraordinær risiko. Bestemmelsen i brann- og eksplosjonsvernloven er først og fremst kommet til anvendelse når det etableres vegtunnel i kommuner med små ressurser, og hvor for eksempel brann- og redningsvesenet ikke er utstyrt med røykdykkerinnsats.
Brannsjef og øvrig personell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å kunne ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 9. Statens vegvesen har et eget testanlegg for tunnel ved Åndalsnes. Runehamar testtunnel har hovedsakelig vært benyttet til forskning og opplæring i forbindelse med kompetanseheving for kommunale brann- og redningsvesen.